Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Historien om velferdssamfunnet er historien om oljeeventyret. Industriutviklingen som løftet en hel nasjon, skapte arbeidsplasser og sykehjemmsplasser, og bygget sykehus, veier og skoler.
Det er ikke bare en næring som direkte og indirekte sysselsetter over 200 000 mennesker. Det er også næringen som gjennom flere tiår har opparbeidet seg kompetansen og teknologien som vil være avgjørende for fremtidens arbeidsplasser og det grønne skiftet.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Norge skal overholde de klimamålene vi har forpliktet oss til internasjonalt, men vi skal ikke gi bort våre mest lønnsomme arbeidsplasser til mer russisk og saudiarabisk oljeutvinning.
Jobb nummer én
Pandemien er ikke bare en helsekrise, men også en velfredskrise og en jobbkrise. Vi er ikke helt over kneika enda, men stadig flere er vaksinert, og flere kommer tilbake i jobb. Arbeid til alle er også jobb nummer en. Enda flere skal tilbake i jobb og enda flere arbeidsplasser skal skapes.
Les også: Nordmenn må betale dyrere strøm for å «grønnvaske» oljeplattformer
Det klarer vi ikke uten oljenæringen, leverandørindustrien og teknologiutviklingen. Før koronakrisen ble fire av fem jobber skapt i privat sektor. Vi skal tilbake dit.
Det grønne skifte er avhengig av oljen
Sandnessjøen, i mitt hjemfylke Nordland, viser hva som må til. Selvfølgelig skal vi ta ut mer olje og gass og gi nye oppdrag til leverandørindustrien der fra lovende felt nord i Norskehavet. Samtidig rigger industrien lokalt om til offshore havvind og offshore oppdrett. Norge hadde ikke kunnet ligge så langt i front på avanserte, grønne løsninger uten kompetansen fra våre dyktige oljearbeidere.
Nå skal Norge skal bli best i Europa for grønne industrietableringer gjennom å innføre hurtigspor for nye store industrisatsinger og tildele arealer for offshore havvind. Sist uke ble Freyr, Norges største og første produsent av battericeller, notert på New York Stock Exchange.
Les også: Tysk OL-sjef ergrer japanerne
Vi skal ha fem knutepunkter for hydrogen og minst ett storskala-anlegg for hydrogenproduksjon. Vi skal også gjennomføre norgeshistoriens største industrisatsning med karbonfangst og lagring. Det grønne skiftet er helt avhengig av norsk oljeindustri, teknologi og ressurser.
En vinglete venstreside
Fremover skal vi bygge enda mer vei, flyplasser, 5G og jernbane. Helsekøene skal ned, flere skal fullføre skolen, forsvar og politi skal styrkes. Velferdssamfunnet må utvikles, for vi har flere store oppgaver foran oss, og det skal løses i fellesskap. Det gjør vi ikke igjennom mer skatt som venstresiden vil, men vi gjør det igjennom industri og næringsutvikling.
Ingen vet hvor venstresiden vil med petroleumspolitikken eller klimapolitikken. I et sammensurium av Rødt, MDG, Ap, Sv og Senterpartiet - og to vidt forskjellige statsministerkandidater - er det umulig å vite hva norske bedrifter innen olje og gass har i vente ved et regjeringsskifte. Skal man fortsatt kunne utvikle dagens felt? Skal man kunne lete etter ny olje? For å ikke snakke om hva skattenivået skal være?
Les flere meninger fra Norsk debatt
At SV, MDG og Rødt sier nei til ny olje er ikke noe nytt. Men det er bekymringsverdig at Arbeiderpartiet vingler etter vinden og sender uklare signaler for oljefremtiden. Det spekuleres i at SV skal få gjennomslag for stans i oljeleting i en eventuelt ny regjering og sentrale stemmer i Ap har gått ut og sagt at det må stanses i leteaktivitet og utvikling av nye felt.
Om vi skal skape mer og inkludere flere må vi høre på hva nordmenn vil, og det er mer bærekraftig norsk olje- og gass.