Frustrerte ukrainere, polakker og baltere går til frontalangrep på Olaf Scholz. Samtidig holder det politiske Berlin på å koke over – for nå mener mange at den tyske regjeringen dummet seg ut på flat mark under helgens konferanse i Ramstein.

Forsvarsminister Boris Pistorius hadde rukket å være et kvarter i sin nye stilling, da han brakte sammen med sin amerikanske kollega Lloyd Austin i en kjempekrangel om levering av amerikanske og tyske kampvogner til Ukraina.

Nei-minister

Mange hadde håpet og trodd at valget av Pistorius som ny sjef samtidig skulle utnyttes til å markere at den tyske regjeringssjefen omsider har oppfattet hvilken desperat situasjon ukrainerne befinner seg i. Møtet mellom 50 forsvarsministere på den amerikanske basen i Sør-Tyskland ble i så måte en gedigen skuffelse.

For den nyutnevnte Pistorius ville slett ikke la seg presse eller overtale til å gi tillatelse til verken tyske Leo2-vogner – eller tilsvarende utstyr fra Polen, Finland, Danmark og andre.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Tyskerne nekter å gå med på at tyskproduserte kampvogner blir overlatt til ukrainerne, uten at amerikanerne først har sendt noen eksemplarer av sin Abrams til slagmarken.

De forsøker på sin side å forklare at Abrams er en diger kamptanks som veier 60 tonn og derfor altfor tung til å kunne ta seg fram på ukrainsk vår- og høst-føre. Den kan ikke kjøres på vanlig drivstoff, men det kreves spesielt drivstoff til turbinmotoren – samt at vedlikehold og reparasjoner er kompliserte og tar lang tid.

Hamrer løs

Olaf Scholz har lukket ørene for Lloyd Austins innvendinger om at USA er på vei med en enorm pakke våpenhjelp av det tunge slaget. Før Scholz bøyer seg for kravet om å godkjenne bruken av Leo2, vil han for enhver pris ha forsikringer om at amerikanske Abrams dukker opp på slagmarken. Uten Abrams – ingen Leopard 2.

Og nå begynner amerikanerne å bli skikkelig irriterte over den tyske staheten på dette området.

Særlig polakkene har i et par uker hamret løs – foran og bak kulissene – for å få tysk godkjennelse på overføring av eldre Leo2-ere til Ukraina. Det er snakk om utstyr som de kjøpte på 90-tallet, nå er utrangert, men mulig å gjøre brukbart – og som det kreves tysk eksporttillatelse på.

Ukrainerne legger ikke skjul på at de er totalt avhengige av nettopp denne typen vestproduserte hjelpemidler for å kunne stoppe russisk fremrykning – men også for å kunne trenge fienden ut av allerede okkuperte områder. Og det haster, for om et par måneder er russerne klare til å sette i gang en større vår-offensiv.

Skuddredde tyskere?

Ingen i Berlin kan riktig forklare hva som er den egentlige forklaringen på kanslerens stahet, for han kommuniserer heller ikke hva som er det egentlige problemet. Det viskes imidlertid høyt om at han for enhver pris vil unngå at det blir tyske tanks som om få måneder skal møte russiske maskiner til åpen strid, og sies å være mer enn redd for at Tyskland skal bli utnevnt av Putin til aktiv deltaker i krigen mellom Russland og Ukraina.

I bakgrunnen spøker den sosialdemokratiske venstresiden, som under ledelse av sjefen for SPD-fraksjonen i Forbundsdagen har rykte på seg for – etter beste evne – å sabotere våpenhjelp til Ukraina.

Rolf Mützenich står Scholz politisk nær og har rykte på seg som den som innen SPD-ledelsen hyppigst stiller seg i veien. Offentlig hevder han å være en nær venn av det ukrainske folket, og sier om seg selv at ingen andre har vært med på å godkjenne så omfattende hjelp – så vel militær som på andre områder. (Han advarer også mot å la tilhengerne av Leo2-hjelp få viljen sin, for DA venter de samme pådriverne rundt neste sving – med krav om å sende tyske kampfly og tyske tropper i krigen).

Klossmajorens exit

Så vel liberale som grønne koalisjonspartnere hadde ventet seg en kursendring, da Scholz i forrige uke pekte ut Pistorius som ny forsvarsminister. Nå skulle det være slutt på hans forgjengers ulykkelige omgang med de tyske stridskreftene og forholdet til de hjelpetrengende ukrainerne. I stedet for klossmajoren Christine Lambrech og hennes stadige forsøk på å bortforklare sin egen inkompetanse, tenkte de nok at Boris Pistorius kom til å gjøre vei i vellinga.

I stedet fikk tyskerne oppleve en nybakt minister som nektet tvert å høre på verken amerikanske innsigelser eller sine europeiske Nato-partneres bønner og trusler om å endre posisjon i Leo2-saken.

«Tyskland har dessverre akkurat sviktet» tvitret den liberale militæreksperten Marie-Agne Strack-Zimmermann etter konferansen i Ramstein – og fikk en rasende reaksjon fra Rolf Mützenich om at hun skulle holde opp med å «hyperventilere».

De grønnes Robert Habeck hadde allerede sagt rett ut at Tyskland ikke kunne «stille seg i veien» for polske kampvogner til Ukraina. I går kveld uttalte den grønne utenriksministeren Annalena Baerbock at hvis polakkene sender en formel søknad, vil ikke Tyskland svare «nei». Men foreløpig er det uklart hvorvidt kansler Scholz stiller seg bak utsagnet.

Leo2-liste?

Boris Pistorius fikk det til å virke som om han holder på å skifte mening, da han i helgen forklarte at Forsvarsdepartementet nå har fått ordre om å sette opp en liste over samtlige Leopard-vogner – både de som tilhører Forsvaret og de som står hos leverandørene.

Nå kan nyhetsmagasinet Spiegel avsløre at Christine Lambrech for kort tid siden la ned forbud mot nettopp en slik liste – mens andre kilder vedgår at krefter i Forsvarsdepartementet for lengst har foretatt en «vareopptelling» og at generalene utmerket godt vet hvor i landet de 330 Leopardene står – og hvilken forfatning de befinner seg i.

Les også: Wagner er Putins Waffen-SS

Tidligere Berlin-ambassadør Andrij Melnyk ble for to måneder siden hentet hjem til Kyiv, etter at han under hele krigens varighet hadde bombardert den tyske regjeringen med mer eller mindre høflige twitter-meldinger omkring våpenhjelp. Nå sitter han som viseutenriksminister med fullmakt til å fortsette sin kampanje mot Olaf Scholz og dennes medarbeidere.

Også i går fikk Rolf Mützenich så hatten passet: «Denne fyren er den mest kyniske og motbydelige blant politikere. Han bærer det fulle ansvaret for det katastrofale Tysklands-bildet som har oppstått i verden», melder Melnyk – som advarer mot at Rolf Mützenich risikerer å bli stående igjen som personlig ansvarlig for å ha vært med på å blokkere hjelpen til Ukraina etter at Russland gikk til åpen krig.

Eks-ambassadøren

Det var samme eksambassadør Melnyk som fikk ertet på seg halve Tyskland, da han karakteriserte kansleren som en «fornærmet kjøttpudding». Han trakk riktig nok tilbake utspillet og ba om unnskyldning. Men nå er Melnyk tilbake på Twitter-banen, der han daglig deljer løs mot Olaf Scholz og dennes nærmeste omgivelser – og NÅ må verden kunne gå ut fra at de udiplomatiske fornærmelsene blir sendt ut med president Volodomy Zelenkijs viten og velsignelse.

De tyske mediene er stort sett samstemmige om at resultatet av Ramstein var mildt sagt skuffende. Die Welt skrev søndag over hele førstesiden om at «Tysk nei til kamppansere er uverdig».

Talsmenneskene fra den kristeligdemokratiske opposisjonen raser mot regjeringen, regjeringssjefen – og den nye forsvarsministeren og krever at Scholz omsider må få ut fingeren.

Rasende polakker

Ingen snakker foreløpig høyt om det, men på bakrommene skal temperaturen i helgen ha vært mer enn eksplosiv. For Boris Pistorius hadde nok ikke regnet med å bli en Christine Lambrecht nummer to.

Han har i ti år sittet på den maktfulle posisjonen som innenriksminister i delstaten Niedersachsen og er ikke vant til å bli fortalt hvor skapet skal stå. Det var med sikkerhet heller ikke hans ambisjon å ta direkte over som «Scholz puddel» i et viktig departement som nå skal moderniseres fra kjeller til loft.

Les også: Olaf Scholz presses til å gi tanks til Ukraina

Fra polsk side er frustrasjonen til å ta og føle på. Polakkene har i lang tid forsøkt å få tysk eksporttillatelse for sine Leo2. Som vanlig med Olaf Scholz, har det ikke vært mulig å få et konkret svar. For Scholz bruker gjerne både uker og måneder på å ta avgjørelser. Og i Polen står den sterkt pressede PiS-regjeringen rett foran en valgkamp med høy temperatur.

Så ingen utenforstående ble veldig overrasket, da regjeringen i helgen meldte at den kunne komme til å ignorere tyskernes vetorett – og simpelthen levere kampvogner til nabolandet.

Hån og spott

I Tyskland ble denne meldingen mottatt med sjokkerte ansiktsuttrykk og hevede øyenbryn. På søndag bemerket en SPD-representant at polakkene slett ikke har søkt kanslerens kontor formelt om noen eksporttillatelse. Men alle som hadde fulgt litt med, visste jo at polakkene ikke vil sende noe skriftlig før de har fått sikre signaler om at svaret blir «ja». For et «nei» ville være ensbetydende med en nasjonal fornærmelse.

Tyskerne må finne seg i at det nå regner hån og spott fra både venner og fiender.

Amerikanerne er rasende, polakkene forbannet, franskmennene sure, balterne ute av seg og finnene veldig irriterte. Og hjemme blir det stadig vanskeligere å få folk til å begripe hva Olaf Scholz egentlig driver med.

Den kjente komikeren Jan Böhmermann spurte i går på Twitter om russerne kanskje «har noe på» Olaf Scholz – ting som vi andre ikke kjenner til. Denne referansen til mange sosialdemokraters velvilje overfor Putin, er perfid. Men når han går ut på denne måten, kan det veldig godt tenkes at Böhmermann holder på å forberede noen pikante Scholz-avsløringer til neste «ZDF Magazin Royale».

Brutalt møte

For forsvarsminister Boris Pistorius må første helg som forsvarsminister ha vært et brutalt møte med sin nye hverdag. Folk som kjenner ham, tviler på at Pistorius kommer til å vente veldig lenge før han markerer kraftig at det nå er ham som skal føre landets forsvarspolitikk – eller i det minste at han ikke har tenkt å fortsette med å spille Olaf Scholz’ nikkedukke i alle spørsmål.

Tyskerne kommer nok – i løpet av de kommende dagene til å bestemme seg for å ikke bare skrive under på de nødvendige eksporttillatelsene til polakkene og andre – men sannelig også selv bidra med et kompani Leopard 2 til Ukraina. Alt annet er nesten utenkelig.

Her kan du lese om Nettavisens spaltister

Men uansett hva som blir utfall av striden om Leopard 2, så risikerer den tafatte kansleren å få plass i verdenshistorien ved siden av den britiske statsministeren Neville Chamberlain, som høsten 1938 – etter å ha møtt Adolf Hitler – bøyde seg for mange av de tyske kravene – og kom triumferende hjem fra München med de berømte ordene «Peace for our time».

Det skulle få måneder senere vise seg at han var blitt rundlurt av den tyske føreren. Datidens britiske regjeringssjef var minst like nervøs for å bli blandet inn i en krig mot Nazi-Tyskland som Olaf Scholz i disse dager virker å frykte en åpen konflikt med Russland. Chamberlain endte opp med å bli husket som en feig og naiv statsleder – en narr som skjønte lite av både kartet og landskapet.

PS. Dagens sitat: «Siden Ramstein-fiaskoen blir jeg stadig spurt av folk som vil ha meg til å forklare hvorfor i all verden Tyskland liker å skyte seg i foten. Vel, ærlig talt så har jeg ingen anelse. Kanskje vi skulle hyre inn en synsk til våre diplomatiske tjenester? God natt folkens.» (Andrij Melnyk på Twitter den 19.1.)