Gå til sidens hovedinnhold

Det siste Frp trenger er en ny, splittende leder

Det Frp trenger er en leder som kan samhandle med begge fløyer og ikke støte fra seg halve medlemsmassen vår.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Torsdag kveld kom nyheten om at Siv Jensen ikke ønsker gjenvalg som partileder i Fremskrittspartiet, ei heller som stortingskandidat for Oslo Frp.

Selv om det for mange av oss ikke kom som et sjokk at Siv kom til å trekke seg etterhvert, spesielt nå i lys av dårlige målinger og interne stridigheter, var det likevel en stor overraskelse for de fleste at det kom så tidlig og så plutselig.

Dette er saken: Siv Jensen trekker seg som partileder - peker på Sylvi Listhaug

Det er ikke akkurat hurramegrundt-stemning i Fremskrittspartiet om dagen, og vi er mange som opplever partiet som splittet og med en trykkende, pinlig stemning som ingen helt tørr å gjøre noe med - i frykt for å gjøre seg selv upopulær.

I et allerede splittet Frp er det siste vi da trenger en ny, splittende partileder med navn Sylvi Listhaug.

For drøy

Misforstå meg rett. Sylvi har mange gode kvaliteter, både som politiker og som en eventuelt ny partileder. Det er vel få politikere som tørr å si ting så rett ut som Sylvi, både på godt og vondt.

Hennes evne til å kalle en spade for en spade og ikke pynte på sannheten er en egenskap det absolutt er stor mangel på blant norske politikere - spesielt i disse politisk korrekte tider. Nye begreper som cancel culture, woke og public shaming regjerer det offentlige ordskiftet, og terskelen for å si ting som ikke er helt A4 eller i tråd med disse begrepene er blitt betydelig redusert.

Det er derfor noe befriende å høre politikere som Sylvi, som ikke er redd for og konfrontere denne nye kulturen i den offentlige debatten.

Les også: Sylvi Listhaug bekrefter at hun stiller som Frp-leder

At hun vil være en partileder som «blir lagt merke til» er det imidlertid liten eller ingen tvil om. Men selv om Fremskrittspartiet er kjent for å ha politikere og medlemmer som ikke er redde for å utfordre det etablerte og politiske korrekte, kan Sylvi ofte bli for drøy - spesielt for den liberalistiske fløyen i partiet.

Resultat av dårlig ledelse

Frp er splittet. De som påstår noe annet enten lyver eller tørr ikke å innrømme sannheten for seg selv. Det er ikke en taktisk genistrek å komme med en slik påstand rett før et valg, men det er nå en gang sånn at det er det som er tilfellet.

Å være politiker for Fremskrittspartiet om dagen er ikke enkelt, og partiet sliter med lav selvtillit og dårlig motivasjon blant politikere i alle ledd av organisasjonen. En skal være passe sveiseblind for og ikke skjønne at dette kommer som et resultat av dårlig ledelse og splittelse i partiet. At det er fløyer i Frp er også viden kjent, og det er vel nærmest som en tradisjon at det bygges opp til konflikter mellom dem i tide og utide.

I konfliktfylte tider er det viktig at man har en ledelse som vet å håndtere konflikter og samtidig styre skuta i riktig retning. Det har det vært mangel på i Frps ledelse. Ledelsen har vært preget av å ikke helt vite hvor man vil eller hvem man er, og vingler mellom fløyene alt ettersom hvor vinden blåser best.

I det ene øyeblikket ber man nasjonalkonservative finne seg et annet parti, mens i det neste er Frp det klare alternativet dersom du definerer deg som nettopp dette. Det er vanskelig å forstå taktikken ledelsen i Frp har valgt for å håndtere og roe ned fløykonflikten i forkant av et viktig stortingsvalg, men alt tyder på at de nå har tatt et veivalg ved å erklære Sylvi som Sivs neste arvtaker.

Et veivalg for partiet

Sylvi har alltid vært en frontfigur for den nasjonalkonservative fløyen i partiet. Selv om hun erklærer seg selv som liberalist og tilhenger av frihet for folk flest, har hun ofte stått opp for verdier og holdninger vi som liberalister ikke kan vedkjenne oss og blitt nærmest båret på gullstol av de nasjonalkonservative.

Hun er med andre ord alt annet enn samlende for partiets medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte, og er det noe et splittet Frp virkelig ikke trenger nå så er det enda mer splittelse. Det Frp trenger nå er en leder som kan samhandle med begge fløyer og ikke støte fra seg halve medlemsmassen vår.

Vi trenger en leder som kan stå i midten av fløykrigen, samle troppene og gjenreise partiet til det frihetselskende partiet vi en gang var.

Denne lederen er ikke Sylvi Listhaug.

Les flere saker fra Norsk debatt her

For selv om Sylvi er en knakandes dyktig og populær politiker, både innad og utad i partiet, vil man ikke kunne se på et eventuelt valg av henne som leder som noe annet enn et veivalg for partiet.

«Nå må vi finne veien videre for partiet uten Siv med roret», sa hun på sin pressekonferanse med Ketil Solvik Olsen nå nettopp. Dersom Sylvi blir ny leder av Fremskrittspartiet har partiet nettopp valgt veien videre for partiet, og den er i så fall alt annet enn liberalistisk.

I verste fall kan vi oppleve en ny masseutmelding av partiets liberale krefter.

Forhåpentligvis slipper vi et nytt Bolkesjø, men for de av oss som ønsker mindre fokus på innvandring, overvåking og større utvidelse av statens makt og mer fokus på avbyråkratisering, skattelette og frihet for enkeltindividet - ser det mørkt ut.

Kommentarer til denne saken