Gå til sidens hovedinnhold

Det skal ikke være så vanskelig å slå nummer 96 på FIFA-rankingen

Det er alltid viktig å vinne fotballkamper, og med Erling Braut Haalands seiersmål på overtid ble denne kampen også en lettelse. Men ærlig talt, Norge - dette var bånn!

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Norge - Luxembourg 1-0

ARON DØNNUMS LANDSLAGSDEBUT etter 65 minutter forteller alt om Ståle Solbakkens tanker og syn på offensiven mot laget som ligger på 96. plass på FIFA-rankingen. Da ingenting virket måtte han prøve noe han egentlig ikke hadde i tankene da kampen startet.

Aron Dønnum kom til Spania på mandag, og var en kanskje-spiller med tanke på debut i søndagens kamp mot Hellas.

At han ble kastet innpå i et lag som hadde gått seg fast i sin egen elendighet, forteller alt om den skrekkelige fotballkvelden i Malaga.

Les også: Gi mannen et pusterom, han er ingen maskin

DET ER GREIT at det er vanskelig å spille mot antatt svakere motstandere, mot lag som ligger lavt og som egentlig er mest interessert i å forsvare seg med fem mann i backlinja. Til 0-0. Det vil alltid være en utfordring.

Det som ikke er greit, uavhengig av motstander, er en kamp der de første 45 minuttene var bånn, og de siste litt svakere enn passe.

Manglende press, tapte dueller og upressede pasningsfeil på toppen av en totalt fraværende evne til å plage Luxembourg, var summen av første omgang.

Seiersmålet to minutter på overtid gjør likevel ikke den totale evalueringa av Norge mange tjenester.

Les også: Børs: Slik spilte Norge mot Luxembourg

MARTIN ØDEGAARD SOM en av to sentrale midtbanespillere er en av de tre mulighetene Ståle Solbakken varslet da han tok over Norge. For Lars Lagerbäck var Martin mest kant med lisens til å vandre fritt og gjøre det han kan best, finne gode løsninger med ball. For veldig mange andre er alternativ tre det man først og fremst tenker på for en spiller med denne typen ferdigheter, den klassiske tier-rollen bak spissen.

Martin Ødegaard har et sjeldent ferdighetsregister med ballen i beina, når han er på er det egentlig bare motet og viljen til å høyne risikoen som holder ham igjen.

Det er det som skiller de beste fra de gode.

Du må tørre å feile for å ta det neste steget, spesielt når du er den spilleren som har ballen mest av samtlige.

Men selvfølgelig handler det også om omgivelsene.

Per dato er ikke det en fest i fotballaget Norge.

Her kan du lese flere kommentarer av MortenP

FYSIKKEN OG EVNEN til å dekke rom er en faktor som gjerne brukes mot Norges landslagskaptein. At han ikke er tøff nok. At han ikke kaster seg inn i duellene. Motspillet er ikke det du først og fremst assosierer med Martin Ødegaard. Og du hørte det da Ståle Solbakken forklarte motivasjonen bak den sentrale rollen mot Luxembourg, det gikk på at han hadde ei vaktbikkje ved siden seg.

Men:

Selv om Morten Thorsby er en av de beste krigerne i Serie A, så fikser han ikke det alene.

VELDIG MANGE SNAKKER om at det må komme en naturlig link mellom Martin Ødegaard og Erling Braut Haaland, at det er det som vil åpne dører og løse opp Norges offensive problemer. Gjennom Martins kreativitet og Brautens avslutningsegenskaper har Norge en duo som bør skremme de fleste, om den virker.

Ståle Solbakken derimot, tenker ikke i de baner - som trener er han opptatt av laget.

Fungerer det, fungerer også offensiven.

Men fungerer det ikke blir det som mot Luxembourg.

Da er Norge et ganske hjelpeløst fotballag.

Les også: Tennishistoriens største skandaler (+)

DET VIKTIGE ER derfor ikke om Martin Ødegaard finner Erling Braut Haaland, men at noen finner ham slik Kristian Thorstvedt gjorde det i denne kampens 92. minutt. Og at Erling Braut Haaland finner seg sjøl. I de tre første kampene for Ståle Solbakken var Brauten helt ute av taktene. Ved avspark Luxembourg var det fire kamper og 316 minutter siden sist han scoret for Norge.

Det gikk riktignok 90 minutter til, men det ble heldigvis ikke fem kampers tørke.

Det hjelper Brauten, og det hjelper Norge.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

HVA STÅLE SOLBAKKEN lærer av dette er vanskelig å si. Bortsett fra at det må bli bedre. Vi må ikke bare skape flere målsjanser. Vi må skape mer trøbbel for motstanderen gjennom større balltempo, flere gjennombrudd, flere innlegg og flere skudd.

Og så må vi nok pakke en sentral midtbane med flere enn to spillere når Nederland kommer til Ullevaal i september.

Det er ikke bare i motstanders boks vi trenger påfyll av kraft og styrke.

Vi må ha det midt i banen også.