Gå til sidens hovedinnhold

Det som dreper deg på 15 minutter

Den er giftigere enn de fleste slanger, fins over hele Norge og kan drepe deg på 15 minutter. Det fins ingen motgift.

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Like ved lekeplassen, i grøfta, der barna dine kunne finne på å leke: Hvis det her krydde av kobraer, klapperslanger eller andre giftige kryp. Ville du da la ungene leke der og tenke at pytt, dette går sikkert bra?

Før vi går videre i denne historien må jeg få avsløre at jeg er en ivrig oppdagelsesreisende. Vanligvis kunne jeg tenke meg å reise og oppdage nesten hva som helst, hvor som helst i verden, men da korona-pandemien kom ble jeg brått veldig beskjeden. Jeg bestemte meg for å utforske steder som Rykkinn i Bærum.

Jeg utforsker ting med sykkel. Jeg sykler på småveier, stier og tråkk. Da jeg var ferdig med Rykkinn dro jeg dypere inn i landskapet og kom til en dal som ikke mange mennesker på jorden vet at eksisterer. Ja, jeg tror at de fleste, som har bodd i Bærum, kanskje et helt liv, ikke en gang har hørt om denne dalen. Den heter Kjaglidalen - og strekker seg inn mot Djupedalen - ikke langt fra Sollihøgda. Det er en slik dal som elefanter gjerne vil oppsøke for å finne seg et hemmelig sted å dø. Jeg sykler opp gjennom dalen en dag det er regn og tåke. Jeg blir straks veldig begeistret. Det viser seg nemlig at dalen er svært frodig og full av spiselige delikatesser.

Her kan du lese flere petiter fra Baard Fiksdal.

Jeg oppdager et stort og flott område som er fylt av grønne planter som jeg tar bilder av og sender til en kompis som har litt peiling. Det viser seg å være en vakker bregne, såkalt strutsevinge. Jeg har aldri hørt om denne muligheten før, men hvis man steker hodene av strutsevinger så smaker de som asparges. Det smaker fantastisk sammen med mye smør, hvitløk, salt og pepper. Dessverre er plantene i Kjaglidalen fredet, så jeg plukker ingenting, men jeg legger ut bilder i sosiale medier og får mye fin respons.

I flere timer føler jeg at jeg har oppdaget en ny, stor mulighet i livet. Kanskje jeg kan bli strutsevinge-fanger. Jeg mener at en hobby skal man ha. Da er det en venn på Facebook som spør meg om strutsevinge og ormegress er det samme? Det ligner jo veldig. Jeg søker opp ormegress eller ormetelg som det også heter. Ormetelg er giftig. Den er lett å forveksle, særlig fordi strutsevinge-sankere går etter plantene når de er små og da blir jeg nå, ganske raskt vil jeg si, enig med meg selv om at jeg egner meg svært dårlig som strutsevinge-sanker. Jeg hopper ikke i strikk heller. Jeg liker trygghet.

Les også: Silje kuttet én ting fra kostholdet - gikk ned 70 kilo (+)

Derfor begynner jeg nå å søke på nettet etter oversikt over giftige planter. Slik kommer jeg til å tenke på at vi som vokser opp i Norge som regel blir advart mot bare noen få giftige planter. Da jeg var liten var det særlig revebjelle og liljekonvall man skulle passe seg for. Det er giftige saker. Men den giftigste av dem alle, den som kan drepe deg i løpet av 15 minutter og som det ikke fins motgift mot. Den har jeg aldri hørt om før. Planten heter selsnepe. Planten er flerårig og blir 50 - 120 cm høy. Den blomstrer i juli-august med hvite eller lyse rosa blomster som sitter sammen i skjermform.

Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt.

Tidlig neste morgen sykler jeg en tur. Jeg driver og sykler om morgen for at ikke livet på hjemmekontoret skal bli så trist og ensformig. Nå sykler jeg forbi en strøm av små barn på vei til barneskolen og til barnehagen like ved. Slike barn kan jo finne på å putte alt mulig i munnen tenker jeg. Jeg kan huske at jeg selv drev mye med det som barn. Munnen er en måte å oppdage verden på. Det skjer helt automatisk. Man putter inn ting i kjeften fordi man lurer på hva det er. Tenk hvis disse ungene putter i seg selsnepe tenker jeg, og jeg begynner og speide etter slike planter. På bussholdeplassen utenfor Kiwi ser jeg noe som ligner. Det er hundekjeks som er litt giftig, men ikke så livsfarlig som selsnepe.

Resten av sykkelturen er jeg bekymret på vegne av alle norske foreldre som ikke har lært opp ungene sine til å være redde for selsnepe. Men så kommer jeg til å se på barna som er på vei til skolen eller barnehagen. Ikke en eneste av dem gjør mine til å gå ut grøfta å plukke noe som helst. Nær samtlige går med nesa ned i hver sin mobil. Du skal ikke se bort i fra at det redder livet deres.

Les også: - Jeg kan ikke engang få ta livet mitt. Er det noen som i det hele tatt forstår hvor jævlig vondt jeg har det? (+)