Det som er åpenbart nå, er at Arbeiderpartiet vil danne regjering etter valget. Men sammen med hvem?

Det som ikke er åpenbart, er hva det vil gjøre med Ap – og med oss alle. Personlig tror jeg den klart mest skadelige regjeringen for klima, artsrikdom og dermed folk flest på sikt er Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Hvorfor, skal jeg svare på.

Klubbsjefenes spill

Først noen ord om vårt oppskrytte demokrati. Viktigst er ytringsfrihet. Nest viktigst – styreformen. Det at vi hver og en gir bort eller «avgir» vår stemme til egentlig helt ukjente andre som skal styre oss i fire år. Mer presist kunne det kanskje blitt kalt et indemokrati, altså et indirekte demokrati.

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Men hva er alternativet? Ville vi likt det om det var private klubber som styrte oss, uten innsyn?

Det er i praksis det systemet vi allerede har. For et politisk parti er reelt og juridisk bare en privat forening.

Hva driver de med der inne? Jo, de tjener sine egne karrierer. Og løftene de byr oss velgere, dem har de skaffet seg juridisk rett til å gi blanke i etter at vi har gitt vekk stemmene våre.

Etterpå prater sjefene i de klubbene som fikk flest stemmesedler med noen flere klubbsjefer, inntil de har sikret seg støtte fra et flertall på Stortinget. Så kan de styre i vei. De kan lytte til oss, eller la pent være.

Ny sjanse får vi først om nye fire år.

Oslo-kraften

Mange sier at dette er «et spill for galleriet». Det mange ikke ser, er at dette spillet også har en regel for tyngdekraft. Egentlig en politisk relativitetsteori.

Som en av grunnleggerne av MDG vet jeg hvor ekstremt mye det koster, både personlig og privat, å få et nytt parti opp å stå og ut å gå. Den alminnelige tyngdekraften drar alle nye prosjekter ned, så bare de mest solide overlever, vokser – og får makt til å endre både spillet og hvordan det skal gå med samfunn og miljø.

Det klages ofte over at det trengs få stemmer for å få inn en fra Finnmark på Tinget - mot mange ganger flere stemmer fra Oslo. Men dette innlegget skal fokusere på en annen, mye viktigere tyngdekraft. Nettopp Oslo-kraften.

Det som skjedde i Oslo høsten 2015 og 2019, kan skje i resten av landet høsten 2021.

Lita kjerring får mye gjort

Det gir god, gratis varme i sjela å ha noen å hate. MDGs byråd Lan Marie Nguyen Berg er blitt fyrt opp på mange indre heksebål. Det samme ble jeg, da MDG ble født. Det kostet nesten liv i familien min. Men nå ser jeg med glede på hva det likevel har ført til.

Det har ført til en stor endring i Ap. Delvis også i SV. Slik at Norges hovedstad er blitt hele Europas - og kanskje verdens miljø- og klimahovedstad. Ingen annen storby har lagt om så radikalt - og så raskt.

Dette er den viktigste tyngdekraften ved valget i høst. At lita kjerring får mye gjort, mens ei stor snur seg. Mer presist: Lita kjerring får mye gjort fordi hun får den store ved siden av til å snu seg.

Ap under Raymond er et annet enn Ap enn under Jonas. Under Raymond har alt snudd seg. Hurra! Og samme tyngdekraften vil nå kunne ramme også Jonas. Uansett hva han har sagt, og uansett hvor lite han har lyst til å snu seg.

Arbeiderpartiets svakhet

Den største av alle disse private klubbene som styrer oss andre, heter jo Ap. Men trass i størrelsen har denne klubben en stor indre svakhet, et vakuum:

Det store prosjektet til Ap, å løfte det store flertallet av nordmenn ut av armod og opp til velstand, er oppfylt. Det å være vaktbikkjer mot tilbakeslag, det klarer andre partier vel så godt.

Les også: Klimarapporten: Det som i alle fall ikke hjelper er å kneble motstanderne

Ap mangler et prosjekt. Ap er internt sprikende staur. Og vakuumet i Ap tar farge og innhold fra dem de deler mat og bestikk, stol og seng med. Derfor kan kombinasjonen av Ap og Sp gå ganske så galt.

En statsminister jeg kan heie på

Fordi MDG har sin jernvilje, lutret gjennom tiår med personlige ofre - også for å bli synlig - har Ap under Raymond også fått økende og helt reelle grønne verdier innabords. Og dette er framtidens Ap, med Raymond som en statsminister jeg kan heie på. Ikke høsten 2021, men kanskje høsten 2025?

Dette er altså den omvendte tyngdekraften av den som gjaldt et minimumstall med stemmer fra Finnmark. For å si det slik: En stemme til MDG vil i praksis bli en stemme også til framtidens Ap, ja til grønne spirer i alle partier unntatt Frp og kanskje Sp. Men altså: særlig spirer til et bedre Ap.

For skeptikere: Det betyr at storebror Ap vil ta til seg mye kunnskap og verdier fra lillesøster, men også ha den viktige doble rollen å både moderere noe av MDGs politikk og bygge tillit for MDGs standpunkter og innsats hos en større offentlighet.

Vinn-vinn, kalles slikt.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Viktigst er likevel et Ap som må ta hensyn til MDG og SV. Det blir en nøkkel i miljøkampen. Det vil aldri kombinasjonen Ap og Sp. Et sterkt MDG betyr at ikke bare Ap, SV og Rødt, men også sentrumspartiene og Høyre, vil ta mer hensyn og farge.

En stemme til MDG er altså også en stemme for den gode tyngdekraften - eller relativiteten - som heldigvis også gjelder i rikspolitikken.

Godt valg!