Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvis dere tror at smittesituasjonen i påskeuka er betydningsløs hos ungdommen, tro om igjen.
Ungdommen bryr seg, og kan være nådeløse. Hvis de har bestemt seg for hvem de tror startet smitten, så sprer ryktene seg, og det sprer seg som ordtaket sier: som ild i tørt gress.
Det skjer over sosiale medier, og på få sekunder så har de nådd ut til x antall mennesker som slenger seg på, hvor ingen stiller spørsmål, og deler det videre.
Det jeg ser her er en smittsom affære, en trend på å peke finger.
Vi lever i en utrolig spesiell tid, der ingen av oss har opplevd lignende.
Vi har regler vi skal følge, vi må holde avstand, bruke maske, vaske og sprite hender. Skolene er på fargenivåer, butikker er åpne og stengt annenhver uke, aktiviteter er lov med restriksjoner.
Det er jaggu ikke lett å følge med alltid, men vi må oppdatere oss jevnlig på de nye restriksjonene som kommer.
Jeg skjønner det er slitsomt, frustrerende og kjedelig. Vi lever ikke det normale livet vi pleide å leve. Vi begynner å bli irritable og lei av å leve sånn. Flere er deprimerte, og andre føler de ikke mestrer ting som de gjorde før covid-19. Mange føler seg alene i mangel på sosialisering.
Noen bryter tiltakene, og overholder ikke smittevernreglene som regjeringen kommer med.
Les også: På hvilken side av denne historien ønsker Arbeiderpartiet å stå på?
I påskeuka kunne vi se flere eksempler på det, og dessverre spredte smitten seg. Jeg skal ikke forsvare at noen bryter reglene, men jeg vil legge til at det er menneskelig å gjøre feil, til og med Erna gjorde det.
Jeg forstår ungdommene og deres behov for å sosialisere seg, og nei, det kan ikke sammenlignes med voksnes liv.
Det som er styggfarlig i en situasjon som denne, der man er redd for å fortelle at man har fått påvist covid-19, er redselen for å få en bot fordi man brøt reglene.
Det er redselen for å tyste på andre, og størst av alt: det er redselen for å bli uthengt.
Uthenging, baksnakking, drittslenging, og føle seg hatet av «alle». Det skjer, og det skjer oftere enn vi får høre om. Det skjer akkurat nå.
Det kan bli store konsekvenser for den som blir hengt ut, og for dem som henger ut. Ting som blir skrevet på nett kan i verste fall bli der for alltid, og kan gjøre livet vanskelig for den det gjelder. Personen som står bak uthenging kan bli politianmeldt, og dømt, og dermed få ødelagt framtida sin.
Til deg som har lett for å henge med på å spre rykter. Bare stopp opp og tenk litt, før du reagerer på det du akkurat har fått høre. Spør deg selv: Er dette sant? Hvem er det som forteller deg det? Still spørsmål ved det.
Henvend deg direkte til personen om du kan. Hvis det hadde vært deg, ville du at noen skulle sagt det videre? Ikke? Nei, så la ryktet stoppe hos deg.
Og til slutt, hva med å spørre om det går bra med vedkommende istedenfor å gå imot, som «alle» andre?
Det er fort gjort å være med på å spre et rykte, men du kan også være med på å stoppe det.