Vi har nå lagt bak oss en valgkamp preget av debatten om hvordan vi skal møte de utfordringer som klimaendringene kan by på.

En del politikere har nærmest konkurrert om hvem som kan foreslå de mest drastiske tiltakene. Felles for mange av tiltakene er at de innebærer diverse angrep på vår viktigste industri, nemlig petroleums- og leverandørindustrien.

Tiltakene sikter på å redusere aktiviteten på norsk sokkel, for så gradvis fase ut norsk produksjon av olje og gass. Noen tar også til orde for en fastsatt sluttdato, slik man for eksempel gjorde med pelsdyrnæringen. Målet med disse tiltakene er angivelig å redusere utslipp av klimagasser ved å redusere tilbudet av petroleum.

Har Rystad Energy rett?

Tidligere i høst lanserte Rystad Energy en rapport som slår fast at verdens utslipp av klimagasser mest sannsynlig vil øke dersom man reduserer produksjonen på norsk sokkel. Dersom tilbudet av norsk olje og gass reduseres, vil dette etter alle solemerker erstattes av andre produsenter i verden.

Er dette riktig, eller kun propaganda fra oljeindustrien?

Gunnar Stavrum: Kutt i norsk oljeeksport er helt sikkert rådyrt - mens klimaeffekten er tvilsom

La oss få noen fakta på bordet.

Først og fremst: Det er ingen manko på petroleumsressurser i verden. Dette betyr enkelt og greit at reduksjon på tilbudssiden vil få svært liten effekt. Norges oljeproduksjon kan erstattes så og si «over natten» - gassproduksjonen vi ta noe lengre tid.

Videre handles olje og gass i et globalt marked. Det betyr at kjøperne ikke er veldig avhengig av hvor produktet produseres, da det er relativt lett og transportere. Merk lett - ikke utslippsfritt.

Økende etterspørsel

Hva så med etterspørselen? De fleste analyser, samt empiri, tilsier at etterspørselen etter petroleumsprodukter vil være økende frem mot 2050. Den kan gjerne gå noe ned i OECD-landene, men vil nesten helt sikkert øke desto mer i fremvoksende økonomier, hvor man øker sin levestandard. Ettersom flere også vil forsøke og fase ut kullkraft, blir man mer avhengig av gass som er et renere alternativ.

Eksempelvis har Tyskland som mål å fase ut kullkraft innen 2038, og er nå i gang med å bygge en gigantisk og kontroversiell gassledning gjennom Østersjøen - direkte til Russland.

Les også: «Jeg har ikke pratet med noen på fire dager. Jeg er så ensom»

Dette gjør de selvfølgelig ikke for at de tror forbruket av gass skal ned, snarere tvert imot. De skal for øvrig også slutte med kjernekraft.

Kan lett erstatte norsk produksjon

Så tallenes tale. Når verden stengte ned i mars 2020, ble etterspørselen etter olje dramatisk redusert ettersom skip gikk i opplag og fly ble satt på bakken. For å stabilisere oljeprisen kuttet OPEC+ produksjonen sin med cirka 9.000.000 fat per dag.

Les også: Kall meg kommunist på egen risiko

I dag har de redusert sitt produksjonskutt til cirka 5.800.000 fat per dag, og vil fase inn produksjon etter behov. Altså OPEC+ har fortsatt cirka 5.800.000 fat igjen før de produserer på mars 2020-nivå. Hele Norges produksjon utgjør snaut 1,9 millioner fat per dag.

Dette viser hvor lett det er for OPEC+ å erstatte norsk produksjon. De kan altså erstatte hele vår produksjon minst tre ganger, før deres produksjon når nivået fra mars 2020.

Norge bør satse på vår petroleumsindustri

Det vi må ta stilling til er altså ikke om vi skal redusere verdens produksjon av olje og gass - det kan vi faktisk ikke påvirke, men om vi skal overlate vår viktigste næring til for eksempel Russland, Saudi-Arabia, Nigeria og Venezuela.

Norge er blant verdens reneste produsenter av petroleum. Vi har strenge regler for å ivareta HMS, arbeidstakerrettigheter og ytre miljø. I tillegg er vi tett på våre nærmeste kunder som for eksempel Storbritannia og Tyskland, noe som gir lave utslipp ved transport.

Les mer fra Norsk debatt

Med litt sunt bondevett blir derfor konklusjonen at Norge bør satse på vår petroleumsindustri, så lenge verden etterspør disse produktene. Ren norsk produksjon bør heller overta for mer forurensende produksjon andre steder. Det er bra for globale utslipp at vi produserer på norsk sokkel.

Svaret på spørsmålet blir derfor: Ja til mer arbeid og velferd fra norsk sokkel, samtidig som vi bidrar til å erstatte kull med verdens grønneste petroleumsprodukter i all overskuelig framtid.

Kilder: