Gjennom sommeren ble jeg imponert over finansminister Vedum som sa at statsbudsjettet skulle strammes inn. Han skulle ta ansvar for å begrense inflasjonen. Målet var å spare mest mulig.

Jeg gjorde meg klar til kunstnerreaksjonene som ville komme da kulturminister Trettebergstuen varslet stopp i statens pengebruk på kultur, og jeg ble glad da Støre for under en måned siden sa at de ville legge fram et budsjett med tøffe prioriteringer som ville skape bråk de skulle tåle å stå i.

Les også: Støre: – Det kommer til å bli bråk

Ikke minst fikk jeg en sterk man-crush på Ola Borten Moe som igjen og igjen snakket om å begrense statlig pengebruk, blant annet ved å holde tilbake på NTNU-flytteprosjekter og Forskningsrådets overforbruk.

Nå har vi endelig en samkjørt gjeng som vil gjøre en innsats for å rydde rommet sitt, tenkte jeg.

Så la Vedum fram statsbudsjettet i går, med 10,5 prosent ØKNING i pengebruken i forhold til 2022-budsjettet.

166 milliarder kroner ekstra, smurt jevnt utover det meste av statlige av virksomheter, med unntak av samferdsel.

Vedum droppet innstrammingene og sparingen. Trettebergstuen som varslet stopp i pengebruken skal bruke 1,4 milliarder kulturkroner ekstra, opp seks prosent.

Støre slapp unna bråk, bortsett fra de forhåndsprogrammerte ropene fra støttemottakere som mener at økningene burde vært enda større.

Mens Borten Moe skulle holde tilbake statlige byggeprosjekter øker posten om statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning med 4,4 milliarder kroner, hele 56 prosent.

Borten Moes eget område – Høyere utdanning, forskning og fagskoler, får 2,1 milliarder ekstra, opp fire prosent. Riktignok cirka nullvekst inflasjonsjustert, men altså ikke noe reellt kutt.

Hva skjedde? Regjeringen var så samkjørt om at de skulle rydde opp, og så kommer tidenes forbruksøkning.

Alltid en krise

Jammen, er det ikke naturlig at kostnadene øker når det er krig og høye energipriser, tenker du kanskje?

Nei, for vi har slike kriser hele tiden.

Finanskrisen, flyktningkrisen, pandemien. Nå i 2023 vil staten ha ekstra kostnader knyttet til strømpriser og strømstøtte, men staten har ikke lenger kostnader knyttet til bank-redningspakker, mottak av enormt mange flyktninger fra Midtøsten, eller dyre korona-støttetiltak som vi hadde i tidligere statsbudsjetter som var langt mindre.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det koster å ruste opp Forsvaret, men veksten der er lavere enn i statsbudsjettet generelt. I motsetning til flere tidligere kriser har vi lav arbeidsledighet nå, noe som burde spare folketrygden for store beløp.

Kan ikke forklares med verken strøm, eller Ukraina

Det er dessuten enormt mye ekstra penger som går ut av statsbudsjettet, som ikke kan forklares med verken strøm eller Ukraina. Her er noen av dem:

  • 3,7 milliarder kroner til trossamfunn. En økning på syv prosent fra i fjor, selv uten KrF i regjering.
  • To milliarder kroner til romvirksomhet. 26 prosent mer enn i fjor. Jada, mye spennende her, men ikke noe som burde økes kraftig i et trangt budsjett.
  • 2,3 milliarder kroner loves bort til Stad skipstunnel, som Hurtigruten (og de som har laget flere utredninger) mener er veldig lite nyttig.
  • 38 millioner til kjønns- og seksualitetsmangfold. En økning på 88 prosent (!) fra i fjor.
  • 100 millioner til nok et nytt program som skal finne «grønne investeringer». Denne gangen i regi av kommunaldepartementet.
  • Apropos grønne investeringer, hvis Nysnø Klimainvesteringer gjør en så god jobb med å forvalte grønne penger, hvorfor trenger de årlig påfyll av ferske skattepenger på 600 millioner kroner?
  • 3,4 milliarder i økte rammeoverføringer til fylkeskommunene. En økning på ni prosent fra i fjor. Det koster å klippe og lime i fylkesgrensene.
  • 16,6 milliarder ekstra til de fire store sykehusforetakenei landet. Hvorfor koster de 15 prosent mer enn året før?

Les også: All statsstøtte bør opphøre

Det merkbare kuttet

Så viser det seg at regjeringen har kuttet noe også.

De 730.000 kronene som dyrevernsorganisasjonen NOAH mister, ble den store snakkissen etter at budsjettet ble lagt fram.

730.000 kroner er 0,00004 prosent av et budsjett som alt i alt øker med 10 prosent. Organisasjonen endte med et overskudd på 7,6 millioner kroner i fjor. Det vil uansett ikke være noen krise om de neste år bare sitter igjen med seks.

De vil dessuten antagelig få tilskuddet tilbake når regjeringen skal snakke med SV om budsjettet.

Vi bør heller snakke om hvor bærekraftig 10 prosent vekst i statsbudsjettet er, og la de 0,00004 prosent ligge.

Les mer fra Norsk debatt