Viken fylke vil innføre skattefinansierte bind og tamponger på videregående skoler. Og ja, jeg ser at jeg som mann har alt å tape på å rote meg bort i denne saken.

Skal jeg ha en mening om et tiltak som har som mål å løse yngre damers intime problemer?

Ja, jeg ruller inn de (muligens underutviklede) sosiale antennene når jeg ser noe såpass tullete.

For når SVs gruppeleder Balder Alvær Olafsen feirer at jenter nå ikke trenger å gå glipp av skole på grunn av mensen, skulle jeg gjerne sett ham forklare hvordan han ser for seg at jenter lever i dag. Holder jenter seg hjemme og blør sittende i badekaret en uke fordi de ikke har råd til bind eller tamponger?

Selv samlet jeg en liten kvinnelig fokusgruppe, hvor ingen engang hadde hørt om dette fenomenet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Mer nedlatende enn hjelpende

Olafsen forteller at damer må ut med 1000 kroner i året på bind og tamponger, men etter grundig research i forumene hos kvinneguiden.no ser det ut til at normalen er et sted i intervallet 2-400 kroner.

Det er mulig at Olafsen likevel treffer best om selskapene bak OB, Always og Libresse skal gi priser gjennom en offentlig anbudsportal, men gir det noen som helst mening å sette i gang et fylkeskommunalt tiltak for å løse et problem som koster et par hundrelapper i året?

Les også: Over halvparten av norske kvinner skammer seg én gang i måneden

Det er mulig noen tenker det er kjekt med alt de kan få gratis, men de burde følt det var nedlatende å bli framstilt som så hjelpeløse.

En støtteordning for hver dagligvarer?

Om målet er å hjelpe en svak gruppe økonomisk, må det gjøres overordnet via Nav, Lånekassen eller skattesystemet, ikke med pirkete ordninger som er knyttet til hver enkelt dagligvare.

Å opprette en egen støtteordning for dopapir, en komité for subsidiering av tannkrem, en arbeidsgruppe for distribusjon av knekkebrød og et supperåd vil kreve en absurd stor opprustning av byråkratiet. Og om ikke politikerne har tillit til at folk med dårlig råd selv kan velge om de skal prioritere noen titalls kroner mot tamponger, dopapir eller knekkebrød, er alt håp ute.

Les flere kommentarer fra Are Søberg

Ingen god kvinnesak

Så til argumentet om at mensen er urettferdig fordi det bare rammer kvinner, og at menn derfor må være med på å betale. «Man velger ikke å ha mensen», sier podkaster Sigrun Stenseth til NRK.

Det er fristende å bare betale et par hundrelapper for å få saken ut av verden, men om vi skal nedlate oss til å gjøre et forsøk på å ta dette seriøst kan vi se på Forbruksforskningsinstituttet SIFO sitt referansebudsjett som viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer hushold.

Her ser vi at menn mellom 20 og 30 år normalt bruker 610 kroner per måned mer på mat og drikke enn kvinner i samme alder. Altså like mye som det koster å kjøpe bind og tamponger per år. Forskjellen er temmelig lik vektforskjellen mellom kvinner og menn i samme alder. Vi menn velger jo ikke å være store og sultne!

Ifølge logikken til fylkesrådet i Viken, må det innebære at damer skal bidra til å dekke kostnadene våre til pølser og cola, og det forslaget ville heldigvis alle le av.

Les mer fra Norsk debatt

En pakke med dårlige symbolsaker

Ideen om at fylkeskommuner må redde damer fra å måtte kjøpe sine egne tamponger, pakker flere dårlige ideer inn i en liten symbolsak:

  • En misforstått feminisme som skyter seg selv i foten ved å framstille kvinner som hjelpeløse.
  • En motvilje mot å gjøre et ærlig forsøk på å tallfeste et problem.
  • Et kontrollbehov som innebærer at politikerne ikke gir folk tillit til å ta mikroskopiske avgjørelser selv.

Jada, vi menn kan sikkert kjøpe bind og tamponger til dere, de koster noen få øre per stykk. Men det er ikke en seier å framstå som at dere ikke kan løse problemet selv.