Statsminister Jonas Gahr Støre har muligheten til å skrive seg inn i historiebøkene som mannen som tok kvinnene på alvor, og det er takket være Kvinnehelseutvalget.

Med sine 75 konkrete tiltak som skal sikre helsen vår har Kvinnehelseutvalget satt den viktigste likestillingspolitiske dagsorden på mange år.

Er Follobanen viktigere?

Er menns sykdommer verre enn kvinners?

Selvsagt ikke. Men jeg tror de er mer aksepterte i arbeidslivet.

For eksempel tror jeg at arbeidsplasser er bedre til å håndtere at en mann på 50+ får hjerteinfarkt og derfor ikke kan jobbe, enn at en kvinne på 32 år opplever en spontanabort og derfor ikke kan jobbe.

Les også: Takk skal dere ha, influensere!

Både fordi det er mer vanlig å snakke åpent om menns sykdommer og fordi kvinnehelse i mange år har blitt nedprioritert. Det har store konsekvenser. Både for den enkelte kvinne og i arbeidslivet generelt.

Er Follobanen viktigere enn kvinners helse?

Selvsagt ikke.

Men av en eller annen grunn er det mer akseptert at store infrastrukturprosjekter koster mange milliarder, enn at vi bruker en milliard på å likestille kvinnehelse med mannehelse.

Helt rart, er det ikke?

Jeg har ventet på dette lenge

I forrige uke ble rapporten «Den store forskjellen» lagt fram av Kvinnehelseutvalget.

250 sider bestilt av regjeringen om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Allerede fra første linje er rapporten sterk og viktig.

Vi har som samfunn oversett den store forskjellen mellom hvordan menn og kvinner rammes av sykdom, og har behandlet kvinner og menn helt likt. Kvinners helse har lav status, og sykdommer som i størst grad rammer kvinner ligger langt nede i det såkalte «statushierarkiet».

Samtidig får kvinners stemme lite gjennomslag. Og selv om Sundby-utvalget allerede i 1999 slo fast at kunnskapen om kvinners helse var mangelfull, er det like sant i dag som det var for et kvart århundre siden.

Les også: Kan SV ha en nestleder med hijab og fortsatt være et feministisk parti?

Eller som det fastslås med henvisning til at interessen for Sundby-utvalgets rapport om samme emne avtok etter et par år: «Resultatet er at kvinnehelse i dag ikke er et prioritert felt».

Endelig! Jeg merker at jeg har ventet lenge på dette. At jeg har lengtes etter at kvinners helseutfordringer skal bli tatt på alvor. Ikke på bekostning av menns. Men i like høy grad.

Det vil gagne hele samfunnet at kvinners helse blir opprioritert. For kvinnesykdommer er ikke et kvinneproblem. De er et samfunnsproblem. I hvert fall hvis de ikke blir tatt hånd om.

Og utfordringen gjelder ikke bare på sykehus og i forskningen. Det gjelder i like stor grad i arbeidslivet generelt.

På altfor mange arbeidsplasser i Norge – og i resten av verden – er ikke de nødvendige forutsetninger på plass for å kunne håndtere at kvinner også blir syke.

Livet «bjudar» på for alle, både for kvinner og menn.

En milliard er billig

Det er lenge siden jeg har vært genuint oppstemt over 8. mars. Dagen har ofte vært en politisk markering som har vært forbeholdt ytre venstreside.

Men for første gang siden debatten om reservasjonsretten er jeg i år villig til å gå i 8. mars-tog, og jeg er sikker på at dette gjelder mange. Både kvinner og menn. Takk til Kvinnehelseutvalget og deres rapport.

Men hvordan skal det hjelpe kvinner at alle ekspertene enda en gang skriver om hvor dårlig det står til med kvinners helse i Norge? Det er tross alt ikke mangelen på kunnskap som er årsaken til at ingenting skjer. Nei, det er mangelen på politisk handlekraft.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Vi har som samfunn og enkeltpersoner ikke råd til å overse de 75 tiltakene fra Kvinnehelseutvalget. Tiltakene Kvinnehelseutvalget foreslår har en anslått pris på rundt én milliard.

Vet dere hva? Det er billig. Og prisen for å ikke sette i gang tiltakene vil bli høy.

Støres sjanse til å skrive historie

Hvis de blir gjennomført vil de bidra til å si farvel til gammeldagse kjønnsroller og stereotyper. Det vil være tidenes boost til likestillingen.

Regjeringen har selv bestilt dette arbeidet, og hvis ikke den umiddelbart setter av pengene og begynner å iverksette tiltakene, tror jeg vi vil se et generasjonsopprør.

Unge kvinner finner seg ikke i lengre å bli sett på og behandlet som det svake kjønn. Kvinner i dag finner seg ikke i at deres helse blir nedprioritert.

Hvis regjeringen har det tøft med Fosen-saken, er det ingenting sammenlignet med hva som vil skje hvis ikke kvinnehelse prioriteres

Vi trenger mer fokus på kvinnehelse. På kvinnesykdommer. Vi trenger å vite mer om dem og arbeidsgivere og ledere trenger bedre informasjon om hvordan man håndtere og støtter.

Vi trenger tiltak og bedre muligheter. Og vi trenger at det blir tatt mer hensyn.

Kjære Jonas Gahr Støre: Dette er din sjanse til å endre historien.

Dette er din sjanse til å skrive seg inn i historiebøkene som mannen som tok kvinnene på alvor.

Kvinnehelseutvalget har med rapporten og de 75 forslag satt den viktigste likestillingspolitiske dagsorden på mange år. Nå er det bare å sette i gang politisk.

Og hvilken bedre dag å starte på enn i dag, på den internasjonale kvinnedagen?