Gå til sidens hovedinnhold

Dette forslaget fra den tidligere Ap-statsråden truer de 135.000 barna i private barnehager

Tidligere Ap-statsråd Knut Storberget åpner for at kommunene skviser ut private barnehager. Det bør være et dødfødt forslag.

Nett på sak

Det såkalte barnehageforliket fra 2003 er et av de beste eksemplene på godt samarbeid i norsk politikk.

Nå kommer et nytt offentlig utvalg ledet av Knut Storberget med forslag som i praksis vraker hele barnehageforliket.

Bakteppet er det snart 20 år gamle forliket. For å løse barnehagekrisen ble partier fra SV til Fremskrittspartiet enige om noen viktige prinsipper:

  • Alle barn skal få like store offentlige tilskudd uansett om barnehagen er privat eller offentlig.
  • For å få fart på barnehageutbyggingen inviterte man inn private drivere over hele landet.
  • Samtidig satte man et tak på foreldrebetalingen, slik at barnehagene ikke kunne skru opp prisen.

Arkitekten bak barnehageforliket var Øystein Djupedal fra SV, og er et klassisk norsk politisk kompromiss der markedskrefter og offentlig styring får gå hånd i hånd.

Denne blandingsøkonomien fungerte, og resultatet er at vi i dag har rundt 135.000 barn i private barnehager, og temmelig nøyaktig like mange i kommunale barnehager.

For kommunene koster barnehageplassen omtrent det samme (de offentlige er litt dyrere), vi er kvitt barnehagemangelen, men - og dette var overraskende for mange: De private barnehagene scorer alltid bedre enn de offentlige når vi spør foreldrene.

Siden barnehagene får omtrent det samme i tilskudd fra kommunen, så burde fasiten være klar: Gjør mer av det som virker, og mindre av det som ikke virker.

Dessverre lander Knut Storbergets utvalg på den helt motsatte konklusjonen: Nå skal kommunene få frihet til å gjøre forskjell på de private og de kommunale barnehagene, og skvise ut de private driverne. På sikt betyr det en usikker fremtid for de 135.000 barna som nå går i private barnehager. De har ingen garanti for at de private barnehagene får bli i et regime styrt av kommunene.

Med andre ord: De som driver dårligst barnehager skal få makt til å sulte ut de som driver effektivt og bra.

Les utredningen her: Du er henta! Finansiering av private barnehager

Man kan undre seg over hvorfor en borgerlig regjering setter sammen et utvalg ledet av en tidligere Arbeiderparti-statsråd og et stort flertall av medlemmer fra offentlige fagforeninger og kommunene interesseorganisasjon for å foreslå regelverket for private barnehager.

Det blir som å sette bukken til havresekken, og dersom man håpet at det partssammensatte utvalget skulle heve seg over egeninteressene, så bommet man fullstendig. Storberget satt 16 år på Stortinget for Arbeiderpartiet, og nettopp kampen mot private drivere av offentlige velferdsordninger er en av partiets viktigste valgkampsaker.

Når det bare er en representant for de private barnehagene, mens det er to fagforeningsrepresentanter, en fra KS og en fra Virke (som organiserer mange av de ideelle barnehagene), så er utvalget skjevt sammensatt.

Resultatet er relativt forutsigbart. Det som mangler er et kritisk blikk på de offentlige barnehagene, og en evne til å se private og offentlige i sammenheng.

Det er synd, for barnehagesektoren betyr mye for mange hundre tusen norske familier og koster mange titalls milliarder kroner på offentlige budsjetter. Utvalget har beregnet offentlige tilskudd til private barnehager til rundt 22 milliarder kroner - og da kan man regne med det tilsvarende til de kommunale barnehagene.

Dersom de store private barnehagene kan drive med overskudd, så er det et interessant spørsmål hvordan de offentlige sløser siden de ikke skaper like gode barnehager for barna.

Det gode med barnehageforliket fra 2003 er at det er pragmatisk og har en innebygget sikkerhetsventil i at foreldrene kan velge hvilke barnehager de vil søke til. Når pengene følger barna, vil gode barnehager over tid kunne utkonkurrere dårlige.

Dette prinsippet er det ingen grunn til å forlate selv om vi har barnehager nok.

Tvert imot, så må det ikke legges opp til at dårlige kommunale barnehager skal fortrenge gode private.

Utvalget Storberget har ledet har drøftet om kommunene skal få rett til å tidsavgrense tilskuddene til de private. I praksis betyr det en stor usikkerhet for driverne, og en mulighet for kommunene til å prioritere de offentlige barnehagene, ved å si opp avtalene med de private barnehagene.

Flertallet har kalt sitt forslag for Lokal samhandlingsmodell, men det er misvisende. Et bedre navn er Kommunal overtakingsmodell:

  • Utvalget vil bort fra like tilskudd til alle barn, og la kommunene gjøre forskjell på private og offentlige barnehager.
  • Utvalget vil fjerne foreldrenes rett til å søke på de beste barnehagene, og la kommunene fordele barna dit de vil.

I oppsummeringen sier de det ganske klart: - Flertallet mener dessuten at kommunene må gis større anledning og frihet til å styre sektoren enn i dag.

Flertallets forslag er dårlig og bør avvises umiddelbart.

Allerede i dag har kommunene makt til å si nei til støtte til nye private barnehager, men når de er etablert, så må kommunene gi like mye i støtte til barna i de private barnehagene som i de offentlige.

Barnehageloven er soleklar: - Kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd, likeverdig med kommunale barnehager.

Nettopp prinsippet om lik betaling til alle barna i samme kommuner er viktig å beskytte. Mener kommunene at tilskuddene er for høye, så må de kutte i støtten både til private og til offentlige barnehager.

At noen private barnehager tjener bra, mens noen offentlige sløser penger, er ikke et godt argument for å fjerne det fornuftige prinsippet om at vi ikke vil ha A-lag og B-lag blant de 270.000 barnehagebarna i landet.

PS! Hva mener du? Er det private driver elle kommunene som er flinkest til å drive barnehager? Skriv et debattinnlegg!