Midt under Arendalsuka, årets politiske happening som ellers er preget av strømkrisen, forsøker næringsminister Jan Christian Vestre å servere en gladnyhet.

Milliardene ruller

Gladnyheten som en smilende næringsminister kunne presentere er at staten støtter selskapet Morrow med 67 prosent av en eiendomsinvestering på 480 millioner kroner.

– Dette er ikke hvilken som helst dag, i dag skrives et nytt kapittel i industrihistorie, sa Vestre.

Ved at staten betaler vel 300 millioner kroner til selskapet, kan Morrow dermed starte byggingen av sin første batterifabrikk i Arendal allerede neste år.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Dette er likevel bare en liten del av den statlige støtten som nå ruller ut til batteriproduksjon i Norge.

Fra før har staten bladd opp fire milliarder kroner i garantier og lån til selskapet Freyr Battery som skal bygge en kjempefabrikk for batteriproduksjon i Mo i Rana.

Voldsomt strømbehov

Produksjon av batterier er svært energikrevende. Akkurat hvor energikrevende er det litt usikkerhet om og vil blant annet avhenge av hvor effektiv produksjonen og teknologien er. Her skjer det selvsagt en utvikling, men noen veldig reduksjon i energibehovet er det neppe snakk om.

Anslagsvis kreves det 50–65 KWh elektrisitet per produsert KWh batterikapasitet ifølge en forskningsartikkel publisert fra Environmental Research Communications.

Dette gjelder energibehovet i selve batterifabrikken. Energi ved utvinning av mineraler, transport og lignende kommer i tillegg.

Dermed vil det kreves 5000 til 6500 KWh strøm for å produsere et batteri til en Tesla på 100 KWh lagringskapasitet.

Det utgjør cirka en tredel av en gjennomsnittlig husholdnings strømforbruk.

Les også: Norge har ingen moralsk plikt til å forsyne Tyskland med strøm

Teknisk Ukeblad skrev i 2021 at batterifabrikken i Arendal vil bruke opp mot 2,6 TWh strøm i året.

Målt i antall Tesla-batterier skulle det tilsi en produksjon på 400.000 - 520.000 enheter i året.

Med dagens strømpris i Arendal på rundt fem kroner/KWh utgjør bare strømkostnaden for produksjonen av ett slikt batteri mellom 25.000 og 32.500 kroner.

For hele fabrikken blir strømregningen med denne prisen 13 milliarder kroner i året. Til vinteren er det spådd enda høyere strømpriser.

I tillegg kommer alle andre kostnader ved fabrikken. Hva fremtidig strømpris blir vet vi ikke, men det er slettes ikke sikkert strømkrisen er løst før fabrikken etter planen skal være ferdig i 2024.

Klikk her for å lese flere kommentarer fra Kjell-Magne Rystad

Strategi uten strøm

Ut fra de tallene vi har sett på her synes ikke batteriproduksjon i Arendal som noen god forretningsidé.

Strømregningen blir med dagens priser enorm.

Da er det kanskje bra at regjeringen allerede har lagt frem en batteristrategi. Den ble lagt frem i juni og inneholder 10 grep for hvordan Norge skal videreutvikle en sammenhengende og lønnsom batteriverdikjede.

Disse er:

  • Lederskap innen bærekraft i hele batteriverdikjeden
  • Fremme Norge som et attraktivt vertskapsland for grønne investeringer
  • Inngå industrielt partnerskap med sentrale land
  • Stille opp med kapital, lån og garantier som utløser privat kapital
  • Fremme kompetansetilgang
  • Legge til rette for mer fornybar krafttilgang
  • Bidra til tomter og annen sentral infrastruktur
  • Sørge for forutsigbare, effektive og koordinerte offentlige prosesser
  • Støtte opp under pilotkommuner i vekst
  • Lederskap om morgendagens batteriløsninger og utnyttelse av digitale teknologimuligheter

Det som glimrer med sitt fravær, er hvordan strøm skal skaffes til veie til en overkommelig pris. Alle de 10 punktene er festtalepunkter som høres fint ut på en statsråds skryteliste over tiltak.

Men som vi ser av tallene:

Støtten til fabrikktomten utgjør vel 300 millioner kroner. Med dagens strømpris blir den årlige strømregningen for fabrikken 13 milliarder.

Selv et barneskolebarn forstår at det er strømprisen, og ikke kostnaden for fabrikktomten, som avgjør skjebnen til denne investeringen.

Dette er Nettavisens spaltister

En katastrofe for strømkundene og skattebetalerne

I en situasjon der vi i Norge, og på Sørlandet spesielt, har for lite strøm tilgjengelig i utgangspunktet - synes dette batteriprosjektet svært lite gjennomtenkt.

Det er fra Sørlandet de store eksportkablene til kontinentet går, og det europeiske strømmarkedet er et bunnløst sluk som vil ta imot all strøm det er mulig å eksportere. Til høye priser.

Batterifabrikken i Arendal vil bare gjøre dette enda verre. Skulle den bli satt i drift, vil den bidra til å presse strømprisen opp til enda høyere nivåer.

For husholdningene blir det katastrofalt. Strømstøtten kommer neppe til å vare evig, og uten strømstøtte snakker vi om årlig strømregning på 100.000 kroner for en vanlig husholdning på Sørlandet.

Men Jan Christian Vestre er regjeringens rikeste, så han tenker kanskje ikke på slikt.

Les mer fra Norsk debatt

Med de strømprisene vi ser nå er det all grunn til å tro at Morrow sin batterifabrikk blir et gedigent tapssluk. Skulle staten gi strømstøtte til dette, snakker vi om en strømstøtte på 10 milliarder kroner eller mer i året.

Vi får inderlig håpe at denne gigantiske strømregningen ikke havner hos skattebetalerne.

Næringsministeren kaller det industrihistorie.

Slik det ser ut nå, ligger batterifabrikken an til å bli katastrofal for strømkundene og skattebetalerne.