Kronen har svekket seg mot alle andre valutaer og renten går til værs. Disse tingene henger sammen og skyldes mistillit. Til uken lanseres havvind. Det vil neppe snu trenden.

Vi har mange toneangivende politikere som over lang tid har uttalt at Norge bør avvikle sin viktigste og mest innbringende næring.

Dette har bidratt til inntrykket av Norge som et stadig mindre attraktivt land å investere i. Dermed dempes etterspørselen etter kroner og kursen svekkes. Blant annet har ExxonMobil solgt seg helt ut av Norge.

Så fikk vi inflasjon, der økte strømpriser var den største driveren, ifølge tall fra SSB. Den viktigste årsaken til økte strømpriser er doblingen av eksponeringen mot det kontinentale markedet, gjennom kablene Nordlink til Tyskland og NorthSeaLink til England. Norges Bank svarer på inflasjonen med å heve styringsrenten.

Vi fikk europeiske strømpriser i Norge. 90 prosent av kraftproduksjonen i Norge er på statlige og kommunale hender. Og mer enn 90 prosent av kraften som produseres i Norge brukes i Norge.

Pengene fosser inn i kommunale og statlige kasser, toppet opp med 25 prosent moms.

Med europeiske strømpriser i Norge forsvinner et av Norges viktigste konkurransefortrinn. Ergo blir Norge enda mindre interessant å investere i. Derfor har kronen svekket seg ytterligere og Norges Bank har fulgt opp med videre rentehevinger.

Klimapolitisk kraftforbruk

Med Energikommisjonens rapport ble det klart for omverdenen at sittende regjering har til hensikt å rasere siste rest av Norges konkurransefortrinn gjennom en politisk bestemt økning i kraftforbruket – mer elektrifisering av sokkelen, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og fangst og lagring av CO₂.

Dette er klimapolitisk kraftforbruk og krever massiv offentlig finansiering, basert på dine og mine penger. De private aktørene har vært flinke lobbyister og er i ferd med å bli den nye lønnsadelen i Norge, med staten som garantist. Batteriprodusenten Freyr er et godt eksempel.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Det klimapolitiske kraftforbruket står for omtrent all økning i kraftforbruket fremover, og brukes som grunnlag for å hevde at vi går mot kraftunderskudd. Når myndighetene varsler om kraftunderskudd svekkes tilliten til norsk økonomi og kronen ytterligere.

Følgende figur viser Statnetts basisanslag for det klimapolitiske kraftforbruket. Statnetts høyeste anslag ligger på det dobbelte av dette.

For å møte den massive forbruksøkningen har regjeringen bestemt at vi skal bygge ut massivt med vindkraft, inkludert havvind. Også her har lobbyistene vært dyktige til å få regjering og storting med seg på et offentlig pengeforbruk vi aldri har sett maken til.

Dette vil fortsette å svekke kronen, med tilhørende inflasjon og videre renteoppgang.

Havvind vil svekke kronen

Som vi vet er ikke havvind lønnsomt uten subsidier; enten direkte eller indirekte, gjennom garanterte strømprisavtaler med staten, der differansen til markedspris veltes over på forbruker, enten direkte i prisen, via skatteseddelen eller gjennom nettleie.

For er det noe som krever overdimensjonert nett, er det nettopp vindkraft. Skal man kunne ta imot strøm når det blåser liten kuling, må man bruke dobbelt så mye kobber som når det blåser laber bris. I mellomtiden ligger kapitalen i nettet ubrukt. Men regningen kommer likevel – på nettleien.

Les også: Energikommisjonens rapport var aldri ment som en løsning på strømprisene

Flytende havvind er dyrest. Det er neppe mulig å regne hjem uten at produsenten får opp mot to kroner kilowatt-timen.

Til uken kommer angivelig regjeringen med olje- og energiminister Terje Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre, til å lansere havvind, kanskje med NVE-sjef Kjetil Lund og Statnett-sjef Hilde Tonne på slep.

Statnett som pådriver

At Statnett har artikkelen «Derfor er kraftoverskuddet snart historie» på trykk i Europower onsdag 20. mars, er neppe en tilfeldighet.

Den er skrevet av Anders Kringstad, avdelingsleder for langsiktige markedsanalyser i Statnett. Den bereder grunnen for det som kommer fra regjeringen.

«Vi har hatt billigere strømproduksjon i lang tid, på grunn av tilgang på god og rimelig energi i vannkraften og fordi vi de siste årene har bygget ut vindkraft på land. Og selv om det kan bygges ut mer av både vannkraft og landbasert vindkraft, vil forbruket øke så mye at det uansett blir behov for å bygge ut havvind. Kostnadene ved å bygge ut havvind vil dermed være med å bestemme prisnivået både i Europa og Norge», uttaler han.

Følgende to figurer viser kraftproduksjonen i Norge og EU i TWh (terrawatt-timer) og hvordan kraftmiksen er.

Ifølge Statnetts mest aggressive scenario må Norge doble sin kraftproduksjon. Oversatt til Fosen-enheter betyr det 12.000 turbiner av samme type som plassert der.

Det er tydelig at Statnett har utvidet rollen fra å være tilrettelegger for sentralnettet til å være en pådriver for en politikk som svekker Norges konkurranseevne, kronen og sender renten til værs.

Dette kommer til å skade Norge og norsk økonomi i generasjoner fremover.

Derfor vil trolig kronen synke ned i havvind.