Gå til sidens hovedinnhold

Dette regnestykket er marerittet for Moxnes: Rødt kan havne under sperregrensen igjen

Rødt-leder Bjørnar Moxnes frykter at folk på venstresiden lander på mindre ytterliggående partier som SV og Arbeiderpartiet når det virkelig gjelder.

Nett på sak

Det er lett å svare at du vil stemme på Rødt når du blir ringt opp av en meningsmålinger.

Men erfaringen har vist at det er vanskeligere når du først står i stemmelokalet, og må tenke igjennom om du virkelig vil støtte et parti som vil skjerpe skattene, avskaffe privat eiendomsrett og innføre kommunisme i Norge.

Ser vi på bakgrunnstallene for meningsmålingene, så kommer godt over halvparten av stemmene Rødt har vunnet siden forrige valg fra de rødgrønne partiene SV, Miljøpartiet De Grønne, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Hvis anslagsvis 24.000 av disse 34.000 stemmene går tilbake igjen, faller Rødt under sperregrensen.

Marerittet for Rødt-leder Bjørnar Moxnes er at rødgrønne velgere modererer seg og stemmer på SV i stedet.

Les Nett på sak: Rødts kommunistiske manifest hviler på skremmende historie av folkemord og diktatur

En annen bekymring er at veien ned til sperregrensen er innenfor feilmarginen. Meningsmålerne kan altså ikke med rimelig sikkerhet si at Rødt og MDG reelt er over 4,0 prosent.

På Facebook skriver han følgende om muligheten for en borgerlig valgseier: - En viktig forutsetning for at dette skal kunne skje er at Rødt faller til 3,9 % og under sperregrensa. Da vil venstresida få mellom 1 og 3 mandater ekstra. Men får Rødt 4 % eller mer, blir det hele 7 til 11 mandater ekstra!, skriver han.

Et av paradoksene i demokratiske valg er at en enkelt stemme aldri avgjør noe som helst. Likevel er valgdeltakelsen høy i Norge, og taktisk stemmegiving forekommer. Er du i skjæringsfeltet mellom Rødt, MDG og SV er det ikke helt enkelt å regne seg frem til hvordan man får mest ut av stemmen.

  • Faller Rødt under sperregrensen, kan stemmen din få lite betydning i distrikter der Rødt ikke kan vinne direktemandat.
  • Faller MDG under sperregrensen, kan stemmen din få lite betydning i distrikter der MDG ikke kan vinne direktemandat.
  • De fleste steder vil SV og Arbeiderpartiet ligge nærmere å få mandat, og der kan en rødgrønn stemme få betydning.

Da Rødt lå an til bare to mandater i februar, viste mandatberegningen at Oslo-velgerne fikk inn Bjørnar Moxnes og Seher Aydar. Ingen kom inn fra resten av landet. Måneden etter var MDG under sperregrensen og fikk tre mandater - to i Oslo og ett i Bergen.

Med andre ord: Sympatisører for MDG og Rødt får mest valuta for stemmene i Oslo, og risikerer å stemme uten å få direktemandater i resten av landet.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes frykter at partiet igjen skal falle under sperregrensen, slik de har gjort ved alle tidligere stortingsvalg: - Derfor må alle som sier at de skal stemme Rødt og vurdere å stemme Rødt faktisk gjøre det, skriver han på Facebook.

Her er en mulig trøst for Rødt og Moxnes: Erna Solbergs hodepine er bortkastede stemmer på borgerlige minipartier

Ved forrige stortingsvalg lå Miljøpartiet De Grønne over sperregrensen på gjennomsnittet av målinger i august og juli, men falt under sperregrensen ved valget. Rødt lå godt over sperregrensen på målingene høsten 2015 og våren 2016, men falt som en stein mot valget og endte godt under.

Rødt falt med 0,6 prosentpoeng fra målingene før valgdagen, mens MDG falt med 0,8 prosent fra meningsmålingene til valgdagen.

Likevel fikk de 165.000 stemmer på valgdagen.

Hadde Rødts og MDGs velgere i stedet stemt på Arbeiderpartiet, SV eller Senterpartiet, ville Jonas Gahr Støre blitt statsminister.

I stedet ble Rødt og MDG hardt straffet av valgsystemet:

  • Rødt fikk 70.522 stemmer, men bare ett mandat på Stortinget.
  • MDG fikk 94.788 stemmer, og bare ett mandat på Stortinget.

Geografiske tilfeldigheter kan endre bildet litt, men rundt regnet står det om lag 17.000 stemmer bak hvert mandat på Stortinget.

Hadde man flyttet alle Rødts og MDGs stemmer som ikke ga mandater over på andre rødgrønne partier, ville det gitt Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre en brakseier. I stedet stemte de Rødt og MDG og fikk fire nye år med Høyres statsminister Erna Solberg.

Spørsmålet som bør holde Bjørnar Moxnes og Une Bastholm våkne om natten er hva halvsympatisørene deres gjør i valglokalet når det virkelig gjelder. Det er ikke uten grunn at vi har et uttrykk som heter valgets kval.

PS! Hva tror du? Havner Rødt og MDG under sperregrensen igjen, eller vil de endelig lykkes? Skriv et debattinnlegg!