Gå til sidens hovedinnhold

Dette skaper rødgrønt trøbbel: Både renter, bensin og strøm blir dyrere

En ny rødgrønn regjering tar over samtidig som dårlige nyheter velter inn over velgerne.

Nett på sak

Statsminister Erna Solberg kan gi seg etter åtte år med å erklære pandemi-krisen for over.

Samtidig skal Ap-leder Jonas Gahr Støre overta mens strømprisene øker, rentene er på vei opp og bensinen blir dyrere.

Den harde virkeligheten er at det ikke finnes takknemlighet i politikken. Velgerne stemmer ut en regjering som har vært verdensledende i pandemibekjempelse - samtidig som Jonas Gahr Støres regjering vil få skylden for hendelser den ikke har skapt.

Samtidig skaper dette problemer for sonderingene på Hurdalsjøen Hotell og Spa: Miljøaktivistene i SV ønsker trolig både dyrere strøm og bensin, mens distriktsaktivistene i Senterpartiet raser. De blir trolig enige om å skjerme utsatte grupper, men for Arbeiderpartiet betyr det at det nå er vanlige folks tur til å betale.

Les også

Norske velgere ønsker moderat kursendring og ingen revolusjon

Hvor mye dyrere strømmen i Norge blir som følge av at vi selger elektrisitet til utlandet, er omtvistet. Men selv om gjennomsnittsprisen påvirkes lite eller endog blir lavere, så forsterker tilknytningen til det europeiske kraftmarkedet prisoppgangen hvis det er strømmangel både her og der.

SV vil ha utenlandskabler, men bare for import. Senterpartiet vil ha norske priser for norske forbrukere, mens Arbeiderpartiet ønsker en norsk tilknytning til det europeiske kraftmarkedet og at ren norsk energi kan bidra i det grønne skiftet fra kull til elektrisitet i Europa.

Partiene er like uenige om vi skal drive oljeplattformene i Nordsjøen med elektrisitet fra land.

Omtrent samme logikk ligger bak partienes syn på bensin- og dieselpriser: Jo høyere disse er, desto lavere forbruk og utslipp. Miljøbevegelsen gleder seg over bensinpriser som nærmer seg 17 kroner literen, mens Sp-velgere i distriktene mener at de må kjøre bensin- og dieselbiler og krever lavere priser.

Arbeiderpartiet og SV vil skjerme de med dårligst råd, uansett hvor de bor, mens Senterpartiet er mest opptatt av distriktene.

Det som er rimelig sikkert er at vanlige folk fortsatt må betale elektrisitetsavgift og merverdi på elektrisitetsavgiften (ja, det er faktisk sant), og sende mer penger til statskassen etterhvert som energiprisene øker. Det er ingen dristig spådom å anta at dette vil skape belastninger for regjeringen Jonas Gahr Støre, uansett om det er ett, to eller tre partier med.

De som tror at Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum bare koketterer, har ikke sett på partiprogrammene til SV og Senterpartiet. I mange saker er det stor forskjell, og det blir veldig vanskelig å lage en politisk plattform som både tilfredstiller misfornøyde distriktsvelgere og urbane klimaaktivister.

Les også

Ingen har glemt løftene i valgkampen om at Senterpartiet ikke ville regjere med SV

Det grunnleggende problemet er at det er store politiske forskjeller i miljø- og avgiftspolitikken til Senterpartiet og SV, og at de problemene blir satt på spissen når rentene øker, strømprisene når nye høyder og bensinpumpene går varme. Det finnes verken økonomiske ressurser eller politisk vilje til å skjerme alle nordmenn for dyrere energipriser og høyere renter.

Og i bakgrunnen truer et annet problem, nemlig skatte- og avgiftspolitikken. Senterpartiet vil ha ned skatter og avgifter, Arbeiderpartiet snakker om å heve dem med rundt syv milliarder, mens SV har luktet på 20 milliarders-tallet. Og her må ny politikk på plass rekordraskt. Det første regjeringen til Jonas Gahr Støre må håndtere er statsbudsjettet for neste år, inkludert skatte- og avgiftssatser.

Her er det mye å snakke om på Hurdal:

  • Skal man sette ned avgiftene på elektrisitet, og få kjeft av miljøbevegelsen?
  • Er dyrere bensin- og diesel ønskelig eller uønsket sett med miljøaktivist-øyne?
  • Hvordan slår utsiktene til fem rentehevinger ut på velgernes oppslutning?

I politikken hjelper det lite å si at dette er problemer som er arvet fra forgjengerne. For selv om det er riktig, så har man også arvet et land hvor pandemien er over og hvor det står 12.000 milliarder kroner i Oljefondet.

Dyrere bensin og elektrisitet og høyere renter er neppe morgengaven velgerne ønsker seg fra en ny regjering.

PS! Hva mener du? Er det bra eller dårlig at elektrisiteten blir dyrere, og kan dyrere bensin gi mindre kjøring og utslipp? Skriv et debattinnlegg!