Våre dager er talte.

Bokstavelig talt. Alt vi gjør hver dag, telles. Dagene vi omgås, dagene vi trener, dagene vi jobber, studerer eller reiser. Nettene vi sover.

Hvor mange skritt har du gått i dag?

Hvor mange venner har du?

Hvor god er serien du skal se på tv i kveld?

Alt dette vet du fordi det finnes tall på det.

Skrittelleren teller stegene dine. Facebook teller vennene dine. Netflix regner ut gjennomsnittlig score på serien du vurderer å se. Hvis du vil vite hvor lenge du har sovet, og hvor dypt, antall ganger du har våknet, snorket, snudd deg i sengen eller vært «sosial», finnes det apper for det også. Søk etter ulike typer «kalkulator» i app-butikken, og du kan scrolle til du får skrubbsår på fingertuppene. Prøv å google «telle-apper», og du får over hundre millioner treff.

Disse tellemaskinene og kalkulatorene er et symptom på at noe nå skjer med livet vårt.

Vi er i ferd med å bli tallskaller, hele gjengen.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

For bare noen få år siden klarte vi oss fint gjennom dagen uten å vite hvor mange skritt vi tok. Vi likte vennene våre godt uten å telle dem. Men så fort vi ble servert tall på dem, ble dette med ett viktig for oss. Vi begynte å glede oss over tallene, skamme oss over dem, sammenligne dem og identifisere oss med dem. Tallene fikk oss til å gå flere skritt og «adde» flere venner. Tallene gjorde oss stresset over at vi får for lite søvn, noe som forresten i seg selv kan gjøre oss søvnløse.

Tallene finner veien lenger og lenger inn i livet vårt. Inn i alt vi gjør og er, og påvirker hvordan vi oppfører oss, avgjørelsene vi tar, og hvordan vi tenker, føler og har det.

Selv om vi virkelig hadde ønsket å slutte å bruke tall, ville vi antakelig ikke klart det. Gjennom århundrer med arv og miljø har mennesket blitt programmert til å reagere automatisk på tall. Vi har de samme basale instinktene som alle andre arter, men noe som skiller oss fra for eksempel aper og katter, er at instinktene våre har blitt kodet sammen med tall, til og med på cellenivå, som du snart skal få se.

Les også: 11 grep du kan ta før nyttår som vil lønne seg økonomisk

Men evolusjonen hadde nok ikke regnet med at det noensinne ville finnes så mange og store tall som det plutselig nå gjør. I dag genererer vi flere tall hver eneste dag enn hele menneskeheten gjorde samlet fra tidenes morgen og frem til året 2010.

Flere. Tall. Hver. Dag. Hva gjør egentlig alt dette med oss tallskaller?

Vi bestemte oss for å finne svaret. Eller rettere sagt svarene. I flere år har vi gjort undersøkelser, eksperimenter, feltstudier, intervjuer, tester og observasjoner, og (de temmelig oppsiktsvekkende) resultatene har vi sammenfattet i boka Tallskalle.

Her kan du lese om hvordan tallene påvirker deg fysisk, faktisk så mye at de får deg til å eldes saktere eller raskere. Du får vite hvordan tallene påvirker selvbildet ditt og får deg til å føle deg bedre eller dårligere. Vi ser nærmere på hvordan tallene farger opplevelsene dine, og til og med påvirker hvordan du oppfatter smerte. Vi viser også at tallene har blitt avgjørende for prestasjonene dine, og at de endatil sniker seg inn i de næreste relasjonene dine.

Noen effekter er gode, som at tall faktisk gjør at du presterer bedre. Mange er dårlige, som at tallene gjør at du bryr deg mindre om hva du presterer. Noen effekter er skremmende, som at tall kan gjøre deg klinisk deprimert, og mange av dem er overraskende:

for eksempel at noen tall gjør deg mer tilbøyelig til å svinge til venstre. Håpet vårt er at denne boka vil gjøre deg oppmerksom på disse effektene, slik at du kan holde fast ved de gode og unngå de dårlige, og forhåpentligvis aldri trenger å oppleve de ubehagelige. Slik at du kan føle deg bedre, få mer ut av forholdene dine (din partner, nåværende eller fremtidige, vil takke deg) og få et sunnere liv.

Du vil også få mange gode historier å fortelle. Om hvordan Michael Jordan trengte et bestemt draktnummer for å bli GEIT, det vil si den største basketspilleren gjennom alle tider. Om hvorfor skrittellere kan forårsake en boligboble. Om hvorfor sannsynligheten for å få parkeringsbot er langt større like før jul enn resten av året. Om hvordan en bok om fluers genetikk i løpet av 24 timer ble verdens dyreste. Og hva Jesus og Kim Jong-il har til felles (spoiler: det er ikke frisyren), og hvordan dette har påvirket livet til milliarder av mennesker.

«Men ikke nok med det», som de pleide å si i tv-shop-reklamer. Vi ser også nærmere på hvordan tallene saboterer for oss – ikke bare for hver og en av oss (som jo ikke er bare bare ...), men også som samfunn. Tallene har i økende grad funnet veien også inn i politikken og valgkampene. I samme sekund som det ble mulig for politikere å få umiddelbare tall på hvor mange mennesker som så og likte ytringene deres, begynte de å tilpasse budskap ene sine i sanntid for å få så høye tall som mulig. De ble mer populistiske, konfronterende og spissformulert.

Tallene blir en sannhet som påvirker beslutninger på alle mulige nivåer i samfunnet, både i private bedrifter og i offentlig sektor.

For oss som økonomiprofessorer er det også nærliggende å undersøke hvordan den økte tilgjengeligheten av tall har gjort tallene til en valuta i seg selv: likes, sveiper, rangeringer, poeng og atferdsdata som vi kan bytte med hverandre, kjøp slå og forhandle om. Oddsen er høy for at vi blir en slags tallkapitalister, grådige etter flere, høyere og større tall. At vi til og med blir umoralske. Noe som faktisk viste seg å være tilfelle: I en av våre studier fant vi at personer som får uvanlig mange likes på et Instagram-bilde, også blir mer tilbøyelige til å stjele kopipapir på jobben.

Vi viser deg også hvordan tall kan gjøre oss deprimert, narsissistiske og umoralske, men også motivert, sterke og varme. Du får lære hvordan noen tall suger seg fast i hjernen din og ubevisst påvirker hva du er villig til å betale for et hus, en bil eller en flaske vin. Og vi viser deg hvordan vi mennesker forholder oss til tall som om tallene har sin egen personlighet og et eget kjønn. Visse tall oppleves som feminine, og andre som maskuline.

Les også: Instagram er verre enn porno

Tall kan være både farlige og fantastiske, og poenget vårt er ikke at du skal slutte å bruke tall. Vi elsker tall, ellers hadde vi ikke overlevd lenge som økonomiprofessorer. Tall er en av de viktigste oppfinnelsene til menneskeheten, og ifølge arkeologer var tall det aller første folk mente at det var verdt å skrive ned.

Siden den gang har tallene fulgt oss gjennom historien. Ikke bare i regnskapene, men også innen kultur, religion, språk, tidsregning og samfunnsutvikling. Men de siste årene har bruken av tall eksplodert.

Så hvorfor har vi plutselig blitt sånne ekstreme tallskaller akkurat nå?

Den mest grunnleggende forklaringen er den teknologiske utviklingen som har gjort det mulig for oss å generere tall i en eksponentielt økende hastighet. Prosessorene i datamaskinene våre har blitt minst 60 ganger mer effektive bare siden 2010, og datakraften har mer enn doblet seg annethvert år de siste 50 årene (som i runde tall oppsummerer seg til en økning på 34 millioner ganger).

Les flere meninger fra Norsk debatt

Datamaskinene vi holder i hendene våre, som gjerne kalles iPhone eller Samsung, hadde kostet over 1 million kroner for tilsvarende kapasitet for bare tretti år siden. Disse kan fylles med uendelige mengder sensorer, tellemaskiner og kalkulatorer, og det finnes datasystemer, servere og skyer som kan registrere og lagre alt vi gjør døgnet rundt, overalt, hele tiden.

Og her er vi nå.

Våre dager er talte, bokstavelig talt.

Vårt håp med Tallskalle er ikke å redde verden fra tall, men å gjøre deg oppmerksom på hvordan du blir påvirket av dem. Kanskje du oppdager at noen områder av livet faktisk ikke kan eller bør tallfestes? Eller at du kan trenge en liten talldetox?