De siste ukene har Dagens Næringsliv kartlagt hvem som egentlig eier norske eiendommer. Et typisk funn er at utenlandske eiere via mange ledd eier for eksempel bygningen som huser et norskt sykehjem.

Siden de knapt kan ta med seg bygningen utenlands, er det bare bra. Utlendingene har kjøpt norske kroner for å investere i norsk eiendom og satset risikovillig kapital i norsk næringsliv.

Nasjonalistene har lenge vært bekymret. Allerede i 2020 ville Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ha en stortingsmelding om norsk eierskap, for å styrke norsk kontroll og norsk eierskap i Norge.

– Dette vil bidra til oppmerksomhet om verdien av norsk norsk eierskap, og kunne vise gode måter Norges folkevalgte kan styrke det norske eierskapet og næringslivet på, sa den daværende opposisjonspolitikeren.

Med Ukraina-krigen som bakteppe er de fleste enige om at vi må ha nasjonal kontroll over viktig infrastruktur. Men jeg sover godt om natten om svenske eiendomsselskaper eier Postgirobygget eller bygninger som huser sykehjem, barnehager eller kontorlokaler.

Nettavisen har aldri eid våre egne lokaler, men leid av så ulike eiere som Christian Ringnes, den norske staten, ulike amerikanske eiendomsfond og et internasjonalt selskap som Spaces. Noen av dem har garantert eiere som er registrert i skatteparadiser, uten at jeg har mistet nattesøvnen av den grunn.

Åpenhet er viktig, ikke nasjonalitet

Det interessante med Dagens Næringslivs kartlegging er ikke at utlendinger eier i Norge, heller ikke at mange internasjonale fond er registrert på steder som Cayman Island (for å slippe dobbeltbeskatning) - det viktige er mangel på transparens eller gjennomsiktighet.

I en global økonomi flyter legale og kriminelle penger over landegrenser, og både narkotikakarteller, skatteunndragere og russiske oligarker er på stadig jakt etter en trygg havn for pengene sine. Samtidig er det et prinsipp at fortjenester skal skattlegges der de oppstår.

Følgelig er det viktig å vite hvem som er reelle eiere og hvor pengene kommer fra. I dag er bankene pålagt en nesten komisk sjekk av norske kunder de har hatt i 50 år, mens banken eller Finanstilsynet i prinsippet godt kan være leietakere av ulike fond med eiere ingen vet hvem er.

Norsk dobbeltmoral

Men vi må slå ned på ren nasjonalisme, og det er spesielt viktig fordi Norge er så avhengig av å kunne kjøpe aksjer, eiendommer og obligasjoner i andre land.

De aller flestes økonomiske alderdom er trygget av Statens pensjonsfond utland, det såkalte Oljefondet. Dette er en av verdens største globale forvaltere, som akkurat nå har investert 12.560 milliarder kroner i utenlandske eiendommer og næringsliv.

Du kan følge Oljefondets markedsverdi her: Akkurat nå

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ønske seg nasjonalt eierskap i Norge, mener flytter samtidig hundrevis av milliarder kroner i året over til Oljefondet, slik at Nicolai Tangen & co. kan gjennomføre oppkjøpsraid over hele verden - for øvrig også via selskaper i ulike skatteparadis, og selskaper som tjener milliarder av kroner i Norge uten å skatte her (som Google og Facebook).

Det meste er eid av nordmenn

Senteret Skatteforsk ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har kartlagt utlendingers eierskap i Norge, og anslo det i 2017 til rundt to prosent, eller cirka 200 milliarder kroner i norsk eiendom.

Les notatet: Hidden in plain sight: Offshore ownership of Norwegian real estate

Notatet viser at svenske eiere dominerer, foran Luxembourg, Storbritannia, Finland, Nederland og Sveits.

Selv om det trolig har steget siden den gang, er det peanøtter.

Når forskerne anslår hvor mye av dette som er penger som unndras fra beskatning av norske investorer (som eier via utenlandske skatteparadis), så ender de med et anslag på 6,7 millioner dollar i året i tapt formueskatt - altså rundt 50 milliarder kroner, noe forskerne betegner som «ikke veldig høyt».

Utenlandske investorer er velkomne

Norge er et lite land, med en åpen økonomi. Vi er en stor eksport- og importnasjon, som nyter godt av fire internasjonale handelsstrømmer og lave tollbarrierer.

Vi er tilknyttet til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, og grunnprinsippet er fri flyt av kapital og mennesker.

Til alt overmål er vi en av verdens største investorer gjennom Oljefondet.

Konsekvensen er at vi bør ønske utenlandske investorer velkomne, og glede oss over alle som vil satse penger på virksomhet i Norge. Det er bare en betingelse: Vi må vite hvem de er.