Mens skatten for norske eiere har gått kraftig opp, slipper utlendingene unna. Dette vil gi flere utenlandske eiere av norske arbeidsplasser. Ønsker virkelig regjeringen det?

Det fleste er enige om at Norge skal være et velferdssamfunn der alle skal ha muligheter til gode liv. Hvordan dette best skal oppnås, er de derimot langt mindre enighet om.

Det må skapes verdier

Det som er sikkert er at den norske velferdsstaten er avhengig av finansiering. Den finansieringen må skje gjennom den verdiskapingen som skjer her til lands.

En grunnleggende forutsetning for at dette skal skje er at rammebetingelsene for næringslivet er levelige.

Les også: Finansministeren forstår lite, eller så lyver han

I praksis er det gjennom skatte- og avgiftspolitikken disse rammebetingelsene fastsettes. Akkurat det erkjenner også regjeringen, i alle fall i teorien slik det er uttrykt på side 8 og 9 i Hurdalsplattformen. Der står det:

«Målene for skatte- og avgiftspolitikken er rettferdig fordeling, vekst og verdiskaping, og finansiering av velferden vår. Skatte- og avgiftssystemet skal bidra sterkere til sosial og geografisk omfordeling og være forutsigbart for enkeltpersoner og bedrifter. Vi vil at skatte- og avgiftspolitikken skal stimulere til arbeid og fremme investeringer i klimavennlig teknologi og industri. Næringslivet skal ha stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår. Kampen mot skatteunndragelser skal skjerpes. Et bredt og solid skatte- og avgiftsgrunnlag gir mulighet for lavere satser.»

Den ødeleggende skjevhet

Det regjeringen derimot ikke erkjenner, er at det gjennom de siste årene har oppstått en sterk og økende skjevhet i skattesystemet som er svært skadelig.

Skjevheten mellom norske og utenlandske eiere.

Denne skjevheten består i at næringsbeskatningen helt siden 2014 gradvis har blitt endret fra å beskatte bedriftenes overskudd til å beskatte eierne. Dette har skjedd ved at selskapsskatten har blitt redusert fra 28 til 22 prosent samtidig som utbytteskatten har blitt økt fra 28 til hele 37,8 prosent i år.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Et notat fra Civita går igjennom denne økningen i eierbeskatningen.

Under den forrige regjeringen ble økningen i utbytteskatt delvis kompensert ved reduksjon i formuesskatten. Under dagens regjering er den reduksjonen reversert samtidig som utbytteskatten er økt betydelig.

Fra 2021 til 2023 er utbytteskatten økt fra 31,68 til 37,8 prosent. Formuesskatten er i samme periode økt både gjennom høyere satser og reduksjon av verdsettelsesrabatten for aksjer.

Skal utlendingene overta alt?

Problemet med denne omleggingen av næringsbeskatningen er at den rammer bare norske eiere. Utenlandske eiere betaler hverken formuesskatt eller særlig med utbytteskatt til Norge.

I teorien skal utlendinger betale 15 prosent skatt på utbytte til Norge, såkalt kildeskatt, men denne blir ofte refundert. Mens utenlandske eiere altså ikke betaler formuesskatt, så betaler norske eiere inntil 1,1 prosent.

Denne skjevheten er ødeleggende for norsk eierskap i næringslivet, eiendomsmarkedet og generelt norsk eierskap.

Resultatet vil bli at utenlandsk eierskap vil overta det meste i dette landet.

Utlendinger eier allerede rundt 40 prosent av verdiene på Oslo Børs, som er det dobbelte av norsk eierskap utenom staten samt betydelige mengder infrastruktur og kommersielle eiendommer. Effekten av utflytting kommer i tillegg.

Dette vil gjøre utlendingene dominerende, og tilgangen på risikokapital synke dramatisk.

Vil regjeringen virkelig at utlendingene skal overta alt?

Utlendingene vil aldri betale mye skatt til Norge

Bakgrunnen for omleggingen av næringsbeskatningen som ble nedfelt i skatteforliket i 2016 var i stor grad en bekymring for at norske selskaper ikke skulle ha konkurransedyktige skattebetingelser. Ute i verden har selskapsskattesatsene jevnt over gått nedover, og det var frykt for at selskapene skulle flytte virksomhet ut av landet.

I stedet er det nå eierne som flytter og blir utlendinger, den ene milliardæren etter den andre.

Les også: Alt hviler på oljen. Hvorfor ikke bare innse det?

Utlendingene kommer uansett ikke til å betale stort skatt til Norge, ei heller gjennom selskapsskatten. Store internasjonale selskaper, og særlig de globale teknologiselskapene, snor seg unna beskatning i Norge enten skattesatsen er 28 eller 22 prosent. Overskuddene flyttes til lavskattland Norge uansett ikke kan konkurrere med, samtidig som kostnadsnivået i Norge tilsier at minst mulig virksomhet lokaliseres her uavhengig av skattesats.

Dette høres kanskje kynisk ut. Likevel er det omtrent slik det ser ut med internasjonalt næringslivs øyne – enten norske politikere liker det eller ikke. Den virkeligheten er det best å forholde seg til.

Både overskudd og eierskap flyttes

Flytting av overskudd til lavskattland er noe både USA, EU og mange andre ønsker å motvirke fordi det gir tap av skatteinntekter. I dette arbeidet er Norge blant de ivrigste i klassen, men kan lite gjøre på egen hånd.

Sett i sammenheng med ønsket om å beholde skatteinntekter, virker de senere års omlegging og skjerpelse av nærings- og eierbeskatningen stikk imot sin hensikt.

Resultatet av dette blir nemlig at det blir langt mer utenlandsk eierskap i norsk næringsliv. Dette skjer både ved at de norske eierne flytter og blir utlendinger, men også ved at norske eiere vil selge bedriftene sine til utlandet.

Hvorfor vil regjeringen dette?

Utenlandske eiere uten tilknytning til det norske samfunnet kommer ikke til å vise hverken omsorg for den norske velferdsstaten eller ønske om å skape arbeidsplasser.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan dette gir hjerneflukt.

Over tid kommer dette til å gjøre Norge til et filialland der norske bedrifter – på grunn av eierbeskatningen – forsvinner ut av landet, der minimalt med både arbeidsplasser, beslutninger og overskudd blir igjen i Norge. Dette gir tap både for verdiskaping, skatteinntekter og i siste instans velferden i Norge.

Så kan det jo hende at regjeringen mener at staten bare kan overta. Dessverre er staten ingen god eier, og i alle fall ikke en eier som driver frem innovasjon og nyskaping. Med statlig eierskap blir det for mye politikk og for lite butikk.

Les også: Dette er bare starten på dumme ting staten nå skal gjøre

Nyskaping skjer i det private næringslivet med driftige gründere som tør satse. Det meste av nyskapingen skjer i små og mellomstore bedrifter. Disse kveles nå av eierbeskatningen, der kombinasjonen av høy formuesskatt og høy utbytteskatt kan være dødelig for bedriftene.

Sett om mot virkeligheten blir ordene i Hurdalsplattformen, som den sittende regjeringen hevder å styre etter, bare luftig prat.

Virkeligheten er at regjeringen, gjennom skattepolitikken, gjør det den kan for at mest mulig av norsk næringsliv skal havne på utenlandske hender.