Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
I Paris kan man se det, faktisk gå på det og føle det nifse dragsuget. Med «det» mener jeg storbyens kloakk. Alt vi skyller ned på do eller i utslagsvasken. Risten som er lagt over, er ikke alt for betryggende. De grågrønne vannmassene syder under oss.
12-åringen jeg hadde med var ikke høy i hatten. Merkelig nok luktet det til gjengjeld ikke noe særlig. Det kommer visst an på været.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Kloakk på museum
Vi befant oss på Kloakkmuseet (Musée des Egouts de Paris) ved Seinen. Nyoppusset og instruktivt. «Se for deg Paris fjernet som et deksel, nettverket. Den underjordiske kloakken, sett fra et fugleperspektiv, vil på begge bredder danne en slags stor gren podet til elven», skrev Victor Hugo.
Det var riktig på hans tid. Siden da har kloakkvolumet økt kolossalt, og nå ser det ut som et gigantisk edderkoppnett, i dag på i alt 2600 kilometer. En by under byen. Man tenker sjelden over det, unntatt når doen eller vasken er tett. Det er en stor feil. Kloakk – og avfall generelt – er helt vesentlige i vår hverdag og for vår fremtid.
Alt vi kaster
Hva snakker vi om? Ifølge Wikipedia er kloakk (behandling av avløpsvann) prosessen med å fjerne forurensning fra avfallsvann, både avrenning og avløp. Det omfatter fysiske, kjemiske og biologiske prosesser for å fjerne fysiske, kjemiske og biologiske forurensninger. Hensikten er å oppnå en avfallshåndtering og faste stoffer av avfall som kan kastes eller tilbakeføres til miljøet.
Les også: Couscous er ikke bare kos
Dette materialet er ofte utilsiktet forurenset med giftige organiske og uorganiske stoffer. Selv fikk jeg med en gang elendig samvittighet for de gangene jeg for eksempel har kastet matolje med oppvaskvannet eller de fryktelige våtserviettene i do. Videre er avfall kasserte gjenstander, materialer, restprodukter eller energibærere som ikke lenger har sin opprinnelige verdi.
Avfall er likevel en viktig ressurs ved resirkulering og gjenvinning. Og til slutt søppel er avfall som ikke er håndtert på en forsvarlig måte. Å anbringe eller etterlate avfall på uegnet sted blir kalt forsøpling.
Søppel er gull
Alle komponentene er uhyre viktige for miljøet. I Norge er vi flinke til å sortere søppel, men vi kaster mer per innbygger enn i mange andre land. Dette er det ofte store penger å tjene på.
I mange kommuner er innsamlingen av avfall satt bort til private selskaper. Det gikk for eksempel veldig galt da Veireno as skulle rydde opp i søppelet i Oslo.
Les også: Hva med unge menns «markedsverdi»?
Avfall kan også bli big business, og både importeres og eksporteres. Det er faktisk attraktivt. Da kan det dukke opp tvilsomme aktører som ikke alltid behandler det som det skal. Det er særlig dette som kan skade natur, miljø og helse. Et av de verste eksemplene på dette er mafiaens depoter i Italia, særlig i Napoli. Den lokale mafiaen antas å drive over 5000 ulovlige søppeldynger i Napoli-distriktet og ifølge en miljøvernorganisajon gir dette en årlig inntekt på rundt 200 millioner kroner, skrev VG allerede i 2011. Problemet er ennå ikke løst, selv om militære ble satt inn for å samle søppel i Napoli.
Kirke
Tilbake til kloakkmuseet. Det hersket en egen stemning der inne. Nesten som i en kirke. Før i tiden vrimlet det av rotter der. De er der sikkert fremdeles, men mer skjult. I stedet får vi se all dritten pariserne kaster og som må fjernes før vannet freser videre.
Mange tusen personer jobber med dette hver dag – og natt. De er tungt utstyrt. Kloakksystemet i Paris ble dannet for mange hundre år siden og forbedret av Ludvig 14. og Napoleon. I dag er det tipp topp moderne og retter blikket mot en mindre forurenset fremtid.
Men for at den skal lykkes må vi alle bidra. Dette er mitt nyttårsforsett, og burde være det for oss alle. Tenk litt over det neste gang du trekker i snora på do eller kaster søppel i vakker natur. Det forsvinner ikke av seg selv. Og mafiaen skal i hvert fall ikke rydde opp etter oss.