Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
De grønne red på pandemien som en bølge.
Mens kristeligdemokrater og sosialdemokrater satt i koalisjonsregjeringen og omga seg med skandaler og upopulære avgjørelser, kunne Annalena Baerbock (41) og hennes medpartileder Robert Habeck (51) peke nese av sine rivaler og muntert moralisere over deres ulike katastrofer.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Drømmen
Etter at de to lederne i april avgjorde på kammerset at HUN skal være De grønnes kansler-kandidat, føk meningsmålingene i taket.
Samtidig kunne kristeligdemokratene - etter en langvarig og brutal maktkamp – notere seg for all time low på de samme målingene.
Hvis De grønne selv kunne feie inn 30 prosent og Armin Laschets kristeligdemokrater fikk et par og tjue, ville det være mer enn nok til en koalisjon mellom de to partiene - med Annalena Baerbock som forbundskansler og den som kom til å sitte med hånden på rattet.
Populær
De ikke-borgerlige mediene ble plutselig oversvømt med feststemte artikler om dette politiske geniet som nå holdt på å seile til topps i Forbundsrepublikken.
Annalena Baerbock var på alle kanaler, forkynte sine planer for å manøvrere Tyskland inn i en ny tid, og høstet jubel og skulderklapp der hun dukket opp.
Men så begynte hun å gjøre feil. Først ble det oppdaget at hun hadde pyntet litt på CV-en .Hvor hun blant annet hadde fått en utenlandsk mastergrad til å ligne en tysk juristutdannelse – noe som falt i dårlig jord hos de tyske juristene.
Tre år som kontorsjef hos en grønn representant i EU-parlamentet skulle borge for både ledererfaring og utenlandsk fartstid. Så viste det seg at hun bare hadde tilbrakt noen måneder i Strasbourg, og resten av tiden hjemme i Potsdam utenfor Berlin.
Det med kontorsjef var kanskje også å ta litt hardt i.
Pengene
Det ble oppdaget at hun hadde «glemt» å rapportere ekstrainntekter fra partiet på tre-fire hundre tusen kroner. Først forsøkte hun å føyse det unna med at dette egentlig bare handlet om formaliteter.
Det var riktig nok ufattelig dumt av henne å begå en slik tabbe, men gjør vi ikke alle feil en gang iblant?
Kritikere påpekte at hun må ha et ganske fjernt forhold til penger, når hun ikke husker å si fra på de riktige stedene om at hun har mottatt et julegratiale som utgjorde mer enn mange tyske familier har til disposisjon i løpet av et helt år.
Pryl
Det var dessuten Baerbock som bare to måneder tidligere hadde krevet harde reaksjoner mot kristeligdemokratiske politikere som benyttet kontakter i helsedepartementet for å tjene megasummer på å formidle rådyre masker og annet beskyttelsesutstyr.
Ikke bare synderne, men også den kristeligdemokratiske unionen måtte bære sin del av ansvaret.
Nå ble det hennes egen tur til å motta verbal pryl.
Reportere og politiske fiender fortsatte å grave i CVen og der dukket det opp stadig flere småtterier.
I forrige uke hadde avisen «die Welt» fått gravd frem at Baerbock gjorde det meste galt, da hun – for seks-syv år siden, som partileder i delstaten Brandenburg ble utsatt for en kasserer som robbet kassa.
Blind partileder
Det som først så ut som et mindre underslag, skulle vokse til grovt bedrageri på nesten tre millioner kroner – foretatt over fire-fem år uten at noen oppdaget at formuen minket betraktelig.
Egentlig skulle Annalena Baerbock ha sørget for kontroll. Fordi han var utstyrt med alle fullmakter til å heve så mye han ville og det ikke var noen som sjekket, så hadde mannen rett og slett benyttet anledningen – og svidd av pengene på prostituerte.
I stedet for å få affæren undersøkt, sørget hun for å sette en strek og feie hele skandalen under teppet – etter at kassereren var dømt. Mesteparten av pengene gikk tapt.
Les også: Den glemte krigen i nord: Tyskerne angrep Sovjet fra Norge
CDU tilbake
I takt med at den ene skandalen overtar for den neste og Baerbock må bruke mye tid og oppmerksomhet på å forklare og bortforklare, kan hun trøste seg med et forsprang til SPD på fem-seks prosent – så lenge DET varer.
CDU og det bayerske søsterpartiet CSU har tre-fire fredelige uker bak seg uten interne holmganger og gjensidig utveksling av mer eller mindre godt innpakkede fornærmelser.
Armin Laschet ER nå partiets uomstridte kanslerkandidat. Fra dødens dal i nærheten av 20-tallet, har CDU kjempet seg tilbake i retning av 30 prosent.
Dermed er partiet tilbake i lederposisjon og hvis valgresultatet skulle komme til å bli som dagens målinger antyder, så kan Armin Laschet til den tid velge og vrake i mulige koalisjonspartnere.
Nye alternativer
Så plutselig er kortene i ferd med å bli fordelt på nytt – og i det nye spillet kan Annalena Baerbock risikere at hun slett ikke kommer til å være medlem av den neste, tyske regjeringen. For Laschet kan inngå samarbeid med fridemokratene i FDP, som begynner å vise gamle takter. Eller han kan gjøre en ny hestehandel med sosialdemokratene.
Kanskje med begge?
I forrige uke forestilte Annalena Baerbock sin nye bok, der hun forklarer sitt syn på verden og kommer med mulige modeller for bekjempelse av klimakrisen – samtidig med at velferdsstaten ikke går tapt. OMSIDER kunne hun gå i offensiven.
Her kan du lese flere innlegg av Asbjørn Svarstad
Nye problemer
Men en østerriksk plagiatjeger fant hurtig ut at Baerbock flere steder har hentet avsnitt fra kilder i internett.
Baerbock selv hevder at hun bare har hentet noen fakta fra nettet, og med sikkerhet ikke gjort seg skyldig i verken stofftyveri eller manglende kildehenvisning.
I går kveld meldte østerrikeren at han har funnet ytterligere seks tilfeller, og han er fortsatt i gang med å undersøke.
Heksejakt?
Partikamerater raser og mener at heksejakten på Baerbock nå begynner å ligne et karakterdrap. Så denne gangen forsøker hun å hyre inn en av landets dyreste eksperter på presserett for å stoppe spredningen av disse påstandene.
Hver især er ikke Annalena Baerbocks små og store feiltrinn mye å mase om. Men, som mange påpeker, så markedsfører hun seg som mer enn kompetent til å bli landets øverste sjef.
Det at hun snyter med CV-en, kan kanskje tolkes som uttrykk for at hun ikke engang selv er overbevist om at bakgrunnen holder mål.
Déjà vu
Før valget for fem år siden, skulle den gamle ringreven Martin Schulz sørge for å vinne tilbake velgernes tillitt for SPD. Han kunne skryte av sin «vanlige» bakgrunn og en stor karriere fra EU-toppen.
Schulz ble mottatt som en helt og det politiske barometeret dirret, mens sosialdemokratene tok for seg på meningsmålingene.
Etter noen uker hadde Schulz imidlertid snublet så mange ganger i sine egne ben og begått så mange tabber at magien forsvant som dugg for solen.
Meningsmålerne kunne pustet lettet ut, mens SPD tilslutning sank tilbake til utgangspunktet og endte med et valgresultat som ikke var mye å skrive hjem om.
Murphy’s law?
Jeg er redd for at det er den samme mekanismen som har truffet Annalena Baerbock. Det som kan gå galt, ender som regel rett i veggen.
Kanskje problemet er at hun rett og slett ikke er så kompetent som hun gjerne vil ha det til?
En ekte grønnskolling?