Et av hensynene bak fengselsstraff er å legge forholdene til rette for at den straffedømte gis mulighet til å endre livsførsel og hindre tilbakefall (1).

Når et av hensynene bak straffegjennomføringen er at de innsatte skal «bli en bedre versjon av seg selv», er det bekymringsverdig at innsatte i større grad utvikler psykiske problemer enn hva som ville vært tilfellet dersom de ikke var i fengsel.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Innsatte har rett på forsvarlig helsehjelp på lik linje med andre innbyggere i Norge (2). Oppfølgning er særlig viktig idet innsatte er fratatt sin frihet, noe som legger et stort ansvar over på Kriminalomsorgen og helsetjenesten.

Likevel viser den utstrakte bruken av isolasjon kombinert med mangelfull oppfølgning av de innsattes psykiske helse, at dette er en illusjon som slår sprekker i møte med virkeligheten. Dette har resultert i kritikk fra flere hold, blant annet fra Europarådets torturforebyggingskomité (3) og Sivilombudet (4).

Les også: Slo medinnsatt med jernstang i fengselet: Fikk ingen konsekvenser

En betydelig andel av de innsatte har psykiske lidelser (5). Helsedirektoratet uttalte i 2018 at innsatte med store psykiske helseutfordringer sitter isolert under kritikkverdige forhold, ofte i lang tid (6), og flere med et klart udekket behov for helseoppfølgning (7).

Ikke nok med at mange innsatte kommer inn i fengslene med psykiske problemer, viser uttalelser fra Sivilombudet at også antatt psykisk friske personer raskt kan utvikle symptomer på psykiske problemer når de isoleres fra omverden (8). Det er altså beviselig skadelig for mennesker å sitte isolert, noe som gjør det nødvendig med god helseoppfølgning.

Les mer fra Norsk debatt her

Jussformidlingen etterlyser klarere retningslinjer for helse- og omsorgstjenestene for isolerte innsatte i fengsel. Dagens rettstilstand, hvor helsetjenestene skal være «forsvarlige», er for vag og åpner i for stor grad for varierende praksis.

Etter Jussformidlingens oppfatning må det utarbeides et regelverk som sikrer at helsetilbudet i fengslene tilpasses den enkelte innsattes behov. For å ivareta dette i tilstrekkelig grad må kriminalomsorgen tilkjennes økte midler. Kunnskapen rundt innsattes psykiske helse må også økes.

Det er på høy tid at virkeligheten reflekterer regelen om like rettigheter til helse- og omsorgstjenester, også for de i fengsel.

Kilder:

1. Forskrift om straffegjennomføring § 1-2 første ledd
2. Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 4-1 første ledd og § 3-9
3. Torturforebyggingskomité med ny rapport fra besøk til Norge - Sivilombudet
4. Sivilombudsmannen: Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler» Dokument 4:3 (2018/19), se blant annet s. 6
5. Helsedirektoratet: «Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel – Årsrapport 2018», punkt 5
6. Sivilombudsmannen: Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler» Dokument 4:3 (2018/19) side 8
7. Sivilombudsmannen: Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler» Dokument 4:3 (2018/19) side 59

8. Sivilombudsmannen: Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler» Dokument 4:3 (2018/19) side 54