Gå til sidens hovedinnhold

Du driver med skyggeboksing, Helgheim

Debatten burde handle om hvordan vi skal løse vår store utfordring: Hvordan får vi flere i jobb når andelen yrkesaktive går ned?

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Jon Helgheim er blitt en dyktig skyggebokser. Hans kommentar om beregningene om innvandring i perspektivmeldingen er imidlertid feilslått og uheldig fordi den skaper unødvendig usikkerhet og splid.

La meg forklare hvorfor, så kan debatten forhåpentligvis heller handle om det vi må løse: Vi må få flere i jobb. Alle som kan bidra, må få muligheten til det. Uansett hvor de kommer fra.

Les også: Perspektivmeldingen roper etter velferdsmiks

I perspektivmeldingen viser vi at innvandrere fra land som Afrika, Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa utenfor EU mottar ganske mye mer økonomisk enn de bidrar med gjennom livsløpet, sett fra et rent statsfinansielt perspektiv. For innvandrere fra land som ligner mer på Norge, som USA, Canada, Australia, New Zealand og EU er bildet annerledes.

Hvorfor er det slik? Fordi de som regel kommer hit først i tidlig yrkesaktiv alder. Dermed har vi ikke utgifter til for eksempel skole og barnehage for denne befolkningsgruppen.

To sentrale poeng

Helgheim velger å hoppe over to helt sentrale forutsetninger i det regnestykket vi presenterer i meldingen:

  1. Innvandrerne kommer ikke bare fra fattige land, men også fra land som ligner mer på Norge.
  2. Beregningene for de alternative inndekningsbehovene i perspektivmeldingen gjelder kun frem til 2060. En 25-åring som kommer til Norge i 2025 er 60 år i 2060 og vil antagelig fortsatt være i jobb.

Dette er bakgrunnen for at vi i meldingen skriver at «samlet bidrar en vedvarende høyere innvandring og tilhørende reduksjon i den demografiske forsørgelsesbyrden til noe lavere inndekningsbehov sammenlignet med basisforløpet».

Disse beregningene er ikke et uttrykk for et nytt politisk mål, men en måte å vise hvordan ulike forutsetninger påvirker utviklingen i økonomien og offentlige finanser i tiårene fremover. Akkurat slik perspektivmeldingen er ment å gjøre. På samme måte ser vi på endringer på andre områder, som produktivitet, oljepris, bedre standard i offentlige tjenester og størrelsen på oljefondet.

Vi må se fremtiden

Det handler om å belyse hvordan utviklingstrekk kommer til å treffe oss og hvordan det vil påvirke vår evne til å finansiere velferdssamfunnet de neste 40 årene. Det handler også om å ha strategier for hvordan vi sikrer bærekraften i samfunnet vi overlater til våre barn og barnebarn.

Det er det debatten burde handle om – hvordan vi skal løse vår store utfordring. Hvordan får vi flere i jobb når andelen yrkesaktive går ned?

Innvandreres deltakelse i arbeidslivet varierer med årsaken til at de kommer hit. Arbeidsinnvandrere har markert høyere sysselsetting enn flyktninger og familiegjenforente. Det er derfor jeg er opptatt av at vi fremover må lykkes bedre med integreringspolitikken.

Les mer fra Norsk debatt her

Vi har et godt utgangspunkt å bygge på. Blant norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som fullførte videregående opplæring våren 2014, begynte henholdsvis 64 og 60 pst. i høyere utdanning høsten 2014, sammenlignet med 42 pst. for de øvrige elevene.

Ser vi på arbeidsdeltakelsen finner vi at barn av innvandrere deltar vesentlig mer i arbeidslivet enn foreldregenerasjonen. For norskfødte kvinner som er etterkommere av innvandrere fra Afrika var for eksempel nesten 70 prosent i aldersgruppen 25–39 år sysselsatt i fjerde kvartal 2019. Det er mer enn 20 prosentenheter høyere enn hos deres mødre som innvandret til Norge.

Vi skal verken svartmale eller skjønnmale integreringspolitikken. Men vi vet at gode norskkunnskaper og kompetanse er viktig for at flere skal komme i jobb. Derfor gjennomfører vi nå en integreringsreform.

I 2019 gikk 55 prosent av de som avsluttet introduksjonsprogrammet, over i arbeid eller utdanning og det var store variasjoner mellom kommunene. Derfor stiller vi strengere krav til den enkelte og til kommunenes resultater.

Flere skal nå få grunnskoleutdanning og videregående opplæring. Det vil gi flere de forutsetningene som trengs for å kunne delta og bidra i arbeids- og samfunnsliv, og dermed være en del av løsningen på utfordringene vi står overfor.

Dermed legger vi grunnlaget for høyere sysselsetting blant innvandrere.

Kommentarer til denne saken