I et innlegg i Nettavisen tirsdag mener Torgal Sætre at det er en uting at organisasjoner som kjemper for dyr og natur er i vekst og har styrke til å utgjøre en forskjell.

LES HER: Er formålet ideelt eller kommersielt, Siri Martinsen?

Først er det greit å få på det rene at Sætre er jeger og medlem av Norsk Jeger- og Fiskerforbund.

Det er derfor ikke så rart at han ser på NOAHs jaktkritikk som uønsket. Like fullt er det selvsagt en dyrerettighetsorganisasjons oppgave å kritisere aktiviteter som fører til lidelse og død for dyr, slik rekreasjonsjakt gjør.

Sætre insinuerer i innlegget sitt om at jeg personlig «tjener» på NOAH, utover det faktum at jeg er ansatt. Verken jeg eller noen andre tjener noe «personlig» på at NOAH selger mer i nettbutikken eller får flere medlemmer.

Når Sætre skriver at organisasjonen «faktisk tjener store penger på sin virksomhet», er det en meningsløs setning. NOAH er en ideell organisasjon, med et ulønnet styre, og «tjener» ingenting. Derimot ansetter NOAH folk for å oppnå flere resultater for sitt formål. Slik fungerer de fleste organisasjoner som er av en viss størrelse.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Sætre synes også å mene at ideelle organisasjoner som jobber for dyr og natur skal ha så dårlig råd at de ikke har ansatte – ellers blir det «kommersielt». Jeg kan «glede» Sætre med at slik var det for NOAH i mange år. Jeg har selv jobbet fulltid i over 20 år ulønnet for å bygge opp NOAH til å være en organisasjon med mer styrke og gjennomslagskraft.

Sætre tror han «avslører» NOAH fordi vi samler inn midler for å ta den ulovlige ulvejakten til Høyesterett, men skriver i regnskapet at vi ikke regner med utgifter til tap. Selvsagt regner vi med å vinne saken – vi har allerede vunnet den i to instanser, og staten er blitt dømt for å bryte loven mot kritisk truet ulv. Som de fleste med en viss kjennskap til rettssaker vet, betyr ikke det at man er fritatt fra løpende advokatkostnader så lenge saken går.

Les også: Dyr lider og dør for din skjønnhet

Sætre er videre opptatt av NOAHs organisasjonsform, og synes å mene at alle stiftelser, paraplyorganisasjoner og ulike øvrige organisasjonsformer er illegitime – men slik er det altså ikke i Norge. Organisasjonsfriheten inkluderer ulike måter å organisere seg på. Sætre mener tydeligvis i fullt alvor at alle disse organisasjonsformene skal forbys å drive politisk arbeid – «påvirke vår lovgivende forsamling og våre folkevalgte». Jeg antar at han da også mener at næringsinteresser, forskere/fagpersoner og øvrige enkeltborgere skal forbys å kontakte våre politikere. Det er i så fall en merkelig form for «demokrati».

Sætre har et merkelig oppheng i å fremstille meg som «mistenkelig» rett og slett fordi jeg har en rolle som talsperson og faglig leder i NOAH.

Les også: Har storting og departement mistet all makt i ulveforvaltninga?

Sætre hevder at det «finnes kun en person i NOAH som uttaler seg, deltar i debatter, møter i høringer og signerer leserinnlegg» for NOAH. Alle som klarer å lese, kan ved selvsyn finne ut at dette er feil, men hva som er Sætres poeng med en slik usannhet, er vanskelig å se. Sætres påstår at jeg alene «styrer hele organisasjonen». Takk og lov tar han feil igjen. Han insinuerer at NOAH ikke har åpne vedtekter bare fordi vi ikke sender dem til ham. Også dette er feil.

NOAH er til for dyrene som utnyttes i vårt samfunn. Vi er ikke til for at Sætre skal være fornøyd. Dyrene og naturen trenger et sterkere NOAH – og vi er mange som jobber hardt for at de skal få nettopp det.

* Innlegget er nedkortet. Red.