Men det gikk heller dårlig med Svensson. Han kom ikke ut med æren i behold. Det gjør heller ikke Dagfinn Nordbø.

I sitt arge innlegg «Ja til kjøtt, for pokker», i VG 15. februar, langer Nordbø ut mot «irriterende misjonærer, som syns det er kult å dytte i seg mengder av avokado, og ber baristaen om mandelmelk i kaffen».

Dette er saken: Ja til kjøtt, for pokker!

Nordbø er sint, forstår man. Særlig sint er han på unge mennesker som er engasjerte i dyr og miljø, og derfor velger å snakke høyt om konsekvensene av kjøttindustrien.

Bruker mobbeteknikker

Disse konsekvensene burde være velkjente nå, men for sikkerhets skyld: Kjøttproduksjon er en av de største driverne bak både klima- og naturkrisen, i tillegg fører den til lidelse for millioner av dyr hvert år, bare i Norge.

Å informere om dette oppleves veldig «irriterende» for Nordbø. Det er «gnål», «moralisme» og «misjonering». Nordbøs eget bidrag til gnål, moralisme og misjonering går i en ganske annen retning. Han er ikke ute etter å informere noen - så ufin er han ikke.

Nei, han vil tydeligvis bare si ifra at folk som bryr seg om dyr og miljø må holde kjeft. For å hjelpe dem litt på veien med å holde kjeft, bidrar Nordbø generøst med nedsnakking, karakteristikker, beskyldninger om «dobbeltmoral» og andre gamle, gode mobbeteknikker.

Nå skal det sies at Nordbø titulerer seg med «satiriker». Det er jo en helgardering. Da kan man slenge rundt seg med skjellsord - for egentlig er det ment som hedersord, eller?

For praktiske formål går jeg likevel ut i fra at han mener noe av det han skriver. Blant edderen og gallen prøver nemlig Nordbø seg på noen påstander.

Les også: Mer plantemat gir mer selvforsyning

Handler om mye mer enn vannforbruk

Han hevder at vannforbruk for belgvekster er «like mye» som for gris og kylling. Kanskje har Nordbø tatt en tur innom waterfootprint.org og latt seg besnære av at vannforbruk per kilo belgvekster tilsynelatende ligger bare 300 liter under vannforbruk for kyllingkjøtt? For grisekjøtt blir det riktignok 50 prosent påslag i vannforbruk.

Men teksten over tabellen lyder: «Når vi ser på vannforbruket for protein, finner man at vann-fotavtrykket per gram protein for melk, egg og kylling er ca 1,5 ganger høyere enn for belgvekster». Og konklusjonen er som forventet: «Fra et vannressursperspektiv, er det mer effektivt å få kalorier, proteiner og fett gjennom planteprodukter enn animalske produkter.»

Miljøkalkulatoren utviklet av forskere ved Oxford universitet viser for øvrig et mangedoblet forbruk av vann for kylling, og enda mer for gris, i forhold til belgvekster. Kjøttets kostnad for miljøet handler heller ikke bare om vann. Det handler om klimaavtrykk, landforbruk, forurensing, forbruk av fossile ressurser og tap av biologisk mangfold.

Mer plantebasert mat - også i Norge

Den siste internasjonale rapporten i rekken som understreker nødvendigheten av å hovedsakelig spise plantebasert, er den FN-støttede Chatham House rapporten fra februar i år: «Først og fremst må globale spisemønstre være sentrert rundt kosthold basert mer på planter». Plantebasert mat må være fokus for hele verden - men ikke minst for den rike vestlige verden. Dette inkluderer, for ordens skyld, også Norge.

Klisjeer om at beitedyr er «bra» og at «våre storfe» er bedre enn andre lands, er bortforklaringer.

Beitedyr til kjøttproduksjon forårsaker klimagassutslipp og fortrenger naturlige arter. Norske kyr er selvsagt ikke «klimavennlige», men økt intensivitet gjør i all produksjon, at klimaavtrykket går litt ned. Samtidig går ofte kraftfôrforbruket opp, og ikke minst går mer intensiv utnytting av dyrene gjerne ut over dyrevelferden.

Bør oppmuntre - ikke mobbe

Gjennom det arge forsvaret for kjøttet, glimter imidlertid Nordbø til med motsatt budskap. Plutselig sier han at vi «kan uansett halvere kjøttberget vi spiser». Javisst, kan vi det - og for å få det til bør man oppmuntre, ikke mobbe, de som tar det første skrittet til å droppe kjøtt.

Nordbø er også bekymret for svenske kyllingers dyrevelferd - måten de holdes er «galskap og dyreplageri» mener han. Så sant - men norske kyllinger står faktisk akkurat like trangt, om ikke litt trangere. Og de har akkurat samme helse- og adferdsproblemer. Også norsk kyllingproduksjon er galskap og dyreplageri.

Les flere saker fra Norsk debatt her

En liten setning i Nordbøs innlegg tyder likevel på at han kanskje innerst inne mener at vi bør kutte ut nesten hele kjøttberget: «Sørg for at kjøttet du spiser er fra glade dyr som får springe ute i det fri», skriver han - sikkert vel vitende om at over 90 prosent av norske husdyr på ingen måte får «springe ute i det fri» og at ingen av dem som opplever slakteriets samlebånd er «glade dyr».

Burde ikke tittelen heller være: «99 prosent kjøttreduksjon nå, for pokker!»?