Det er ikke første gangen jeg stiller spørsmålet. Det var i 2021: Debatt: Åpent brev til Nicolai Tangen – VG. Vi snakker altså om den franske, nå sveitsiske sementgiganten Lafarge (Holcim). Det eneste vestlige firmaet som samarbeidet åpenlyst med terrorgruppen IS etter at den stormet deler av Syria i 2013, for å kunne bli igjen og fortsette å produsere sement.

I går ble Lafarge dømt til å betale 778 millioner dollar (åtte milliarder kroner) i bot til det amerikanske justisdepartementet for å ha støttet terrorgrupper i Syria.

Og ikke nok med det: Lafarge aksepterte å erkjenne skyld.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Inngikk en avtale med djevelen

– Vi beklager dypt at denne oppførselen, som var åpenbare brudd på Lafarges etiske retningslinjer, og har samarbeidet med det amerikanske justisdepartementet for å løse denne saken, heter det i en uttalelse fra Lafarge SA og det nedlagte datterselskapet Lafarge Cement Syria tirsdag.

Videre heter det i et kommuniké at den franske bedriften «tar ansvar for aksjoner foretatt av individuelle ledere, hvis oppførsel var helt i strid med alle regler,» skriver avisa Le Monde.

Lafarge hevder at bedriften vil samarbeide med franske myndigheter på samme måte som den har gjort i USA, men har rett til å forsvare seg. I Frankrike er Lafarge anklaget for brudd på menneskerettighetene.

Lafarge inngikk en avtale med djevelen, sa den amerikanske statsadvokaten, Breon Price. Han anklaget selskapet for å ha foretatt det «utenkelige valget» å samarbeide med en av de mest barbariske terrororganisasjonene i verden for å kunne fortsette å selge sement. Det ble offentliggjort av Le Monde i 2016.

Oljefondet burde holde seg unna

I dette heretter sveitsiske selskapet eier Statens pensjonsfond utland fremdeles 2,06 prosent aksjer eller 5,7 milliarder kroner.

Ja, det er ikke mye totalt sett. Men det er så symbolsk.

I går suspenderte den sveitsiske børsen Holcim-aksjonen midlertidig.

Burde ikke Oljefondet – i det minste – rette seg etter det? Eller hva med å selge aksjene og holde seg langt unna dette betente selskapet?

I fondets egne retningslinjer heter det blant annet at selskaper som produserer sentrale komponenter til våpen som ved normal bruk bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, utelukkes fra fondet. Dette omfatter i praksis kjernevåpen, klasevåpen og antipersonellminer.

Er ikke finansiering av en av verdens verste terrorgrupper et tilsvarende brudd på grunnleggende humanitære prinsipper? Hvorfor tviholde på 2,06 prosent så tvilsomme aksjer på vegne av Norges befolkning? Deg og meg?

Les flere kommentarer fra Vibeke Knoop Rachline

Bare én konklusjon

I 2018, mens jeg redigerte boka «Terror i Europas hjerte», stilte jeg allerede spørsmålet til Etikkrådet, som svarte at firmaer ikke utelukkes for noe de har gjort.

«Det er pågående og uakseptabel risiko for fremtidige normbrudd som vil gi utelukkelsesgrunn», var svaret den gang.

Ja vel. Lafarge kommer neppe til å begå flere «normbrudd». Det nye moderselskapet, Holcim, erklærer seg allerede som offer for noen ledere som handlet i skjul. Et forræderi, skal vi tro sjefens vitnemål til fransk politi.

Dette er Nettavisens spaltister

Det gjør ikke saken bedre fra et norsk synspunkt at en nordmann, Jacob Wærness, er en av åtte tiltalte for «terrorfinansiering» i Frankrike. Han var sikkerhetssjef hos Lafarge.

Det gjør heller ikke saken bedre fra et fransk synspunkt at det er mistanke om at etterretningstjenesten benyttet Lafarges lokaler.

Uansett har selskapet for lengst blitt et symbol, et vepsebol. Oljefondet kan bare trekke en konklusjon: komme seg ut – hurtigst mulig.