Ryggen har kranglet, og humøret har ikke alltid vært det beste, gjennom det vi har fått se i NRK-serien «Sundby mot verden».

Vinteren har mildt sagt vært en lang motbakke med flere tilbakeslag. Men han har aldri mistet troen og håpet.

Hardere pannebrask enn hos Martin Johnsrud Sundby skal man lete lenge etter. Jeg har fulgt med på Sundby siden han vant sitt første verdenscuprenn i 15 kilometer klassisk i finske Ruka i november 2008; foran tsjekkeren Lukas Bauer og finske Sami Jauhojärvi.

Som svensk pressesjef hørte jeg ofte de blå-gule herrene omtale Sundby med stor respekt. Nordmannen la lista høyt både på trening og i konkurranse - noe som fikk konkurrentene til å måtte anstrenge seg til det ytterste. Han drev utviklingen fremover.

Om Petter Northug jr var mannen alle ville slå, så var Sundby mannen som trigget navn som Hellner, Olsson og Richardsson, og som fikk dem til å gjøre det som måtte til for å sikre seg en medalje.

Les også: Svahn er nærmest en helgen sammenlignet med Falla

Etter VM på hjemmebane i Oslo i 2011, der han fikk bronse på 15 kilometer klassisk, bygde han seg opp til å bli verdens beste skiløper.

Jeg har sett ham svette på tredemølla med treneren Audun Svartdal ved sin side på Olympiatoppen, og de siste årene sammen med lillebror Sondre Sundby som personlig trener og coach med griseharde økter i Holmenkollens treningslab.

NRK-serien «Sundby mot verden» gir et brutalt ærlig bilde av en skiløper som kvier seg for å legge opp. En skiløper som tross motgang fortsatt drives frem av enorme indre krefter for å kunne lykkes igjen. Sundby er blod, svette og tårer.

Å leve i Sundbys kropp betyr smerte nesten døgnet rundt. Få har gitt kroppen sin så mye juling som Sundby har gjort de siste 12-13 årene.

Og han sjefer fortsatt over sin egen kropp. De siste ukene har Sundby trent kortere og mer effektivt enn tidligere for å spare den vonde ryggen. I et siste desperat forsøk på å klokke inn toppformen før onsdagens eksamen i Oberstdorf.

For første gang i et mesterskap er Sundby en joker. Det er Hans-Christer Holund, Sjur Røthe, Simen Hegstad Krüger og Harald Østberg Amundsen som utgjør kjernen i det norske laget. Det er en av de som skal gjøre det. Er tanken.

Sundby er en «under dog» - og ifølge tidligere uttalelser fra trener Eirik Myhr Nossum - er ikke Sundby aktuell for noen andre VM-distanser enn 15-kilometeren som han er direkte kvalifisert til.

Her kan du lese flere innlegg av Torbjörn Nordvall.

På landslagets pressekonferanse sa Nossum følgende: «Vinner man gull på 15 kilometer, så ligger man bra an til å få tredje etappe på fredagens VM-stafett». Jeg gjetter at Sundby fikk med seg det.

Om 15-kilometeren blir Sundbys siste kapittel i et stort mesterskap gjenstår å se.

Blir resultatet akseptabelt, og ryggen holder, ja da kan det fort bli både ett og to kapitler til som strekker seg frem mot OL i Beijing i 2022. På tirsdagens pressekonferanse sa han klart fra at det skal bli skikkelig vår før han bestemmer hvordan fremtiden kommer til å se ut.

En selvkritisk Sundby har sagt at han ikke har klart å yte sitt ytterste i de konkurransene han har gått i vinter. Men om ryggen spiller på lag med ham - så kan det fort bli medalje.

Les også: Forbannet Välbe vil ta grep mot egne utøvere: - Dra hjem og bli bloggere

VM-løypa er knalltøff. Det ser ut til å bli 10-11 grader varmt, og et løp som kommer til å avgjøres på kapasitet og «smartness» når det gjelder å disponere kreftene riktig.

Altså ganske like forhold som da Sundby vant sitt etterlengtede VM-gull i Seefeld for to år siden. Et riktig blodslit.

Kunne mesterskapsløperen Maiken Caspersen Falla få sølv på sprinten, og dermed ta medalje i sitt syvende strake mesterskap etter lange perioder med sykdom i fjor høst, ja, da kan definitivt Sundby lykkes med å ta sin 15. medalje i sitt niende store mesterskap siden Vancouver-OL i 2010.

Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt.

Er man topp 15 på en NM-distanse, som Sundby på skiathlonen i Trondheim, ja da er ikke steget opp på VM-pallen uoverkommelig.

Samtlige fem norske løpere til start på onsdagens løp er verdensklasse. Jeg ser egentlig bare Bolsjunov som den eneste trusselen mot en ny ydmykende, norsk manifestasjon i Bayern.

Sundby kommer til å selge seg dyrt. Jeg håper han tar en medalje, at han på ny får vise at alt er mulig bare man ikke slutter å tro og håpe.

Les også: Program for Ski-VM 2021 i Oberstdorf

Akkurat som skade- og sykdomsplagede Maiken Caspersen Falla. Hun mistet aldri troen og fikk en velfortjent belønning - mot alle odds.

Rutine, erfaring og et mesterskapshode skal aldri undervurderes i Oberstdorf.

VM er noe spesielt. Også for Sundby.

/Torbjörn Nordvall