Kommunene har i flere år kunnet spare penger på utsette vedlikehold av bygg, og heller låne «gratis» penger for å bygge nytt. Resultatet er unødvendig ressursbruk og enorm gjeldsvekst.

Se for deg at du er politiker i en norsk kommune hvor barna sitter i klasserom med ventilasjonsanlegg som er på vei til å ryke.

Bruker du penger på vedlikehold av ventilasjonsanlegget tas det fra driftsbudsjettet til kommunen med en gang. Her er det få snarveier - budsjettet må balanseres hvert år, altså må du skrape sammen penger ved å øke skattene, kutte pengebruk andre steder, eller ta av oppsparte midler. En kommune kan ikke låne penger for å finansiere vanlig drift.

Gjelden er på kort sikt «gratis»

En kynisk politiker har derimot et triks i ermet: la ventilasjonsanlegget kollapse, og la barna hoste og nyse noen år, til skolebygget ansees å være så dårlig at vanlig vedlikehold ikke kan løse problemet. Da kan du i stedet bygge en ny skole som finansieres over investeringsbudsjettet som du kan låne ferske penger til!

Gjelden er på kort sikt «gratis» når renten er lavere enn inflasjonen (som den har vært), du slipper vedlikeholdskostnader i noen år, og du trenger ikke kutte pengebruk andre steder.

Les også: Kongshornet og lesbiske inuitter

Høres det konspiratorisk ut at kyniske politikere utnytter «smutthull» i regelverket for å spare penger på kort sikt, men pådrar kommunen massiv gjeld på lang sikt?

«Det er et kjent fenomen at kommunene bruker for lite midler over driftsbudsjettet til vedlikehold og at man tar igjen forsømt vedlikehold i form av rehabilitering som finansieres over investeringsbudsjettet. Dette skjer ofte i kombinasjon med ombygging/utvikling og/eller tilbygg» ble det skrevet i en utredning for kommunaldepartementet allerede i 2005.

Bruker halvparten av det som er anbefalt

En god masteroppgave skrevet av Endre Friestad og Kristian Malerød Larsen ved Universitetet i Agder oppsummerer nyere forskning som viser det samme, og hevder at kommunene i snitt bruker halvparten så mye penger på vedlikehold i forhold til hva som anbefales.

Her kan du lese flere innlegg av Are Søberg

Tallene viser også hvor omfattende kommunenes lånefinansierte investeringer er. Fra 2015 til 2020 har norske kommuner økt sin netto lånegjeld fra 311 til 446 milliarder kroner, og på toppen av dette kommer renteøkninger som Norges bank nå ønsker seg.

At de antyder at renten skal heves med et drøyt prosentpoeng høres ikke dramatisk ut, men for kommuner som i utgangspunktet har betalt rundt 1 prosent, kan dette innebære en 4-5-dobling av rentekostnader fra 2015 til 2025.

Ressursmangel?

Få steder er fenomenet med å utsette oppussing, for å så heller bygge nytt, blitt så tydelig som i Oslo kommune. «Foreldregruppen for bedre skoler på Ellingsrud» har i sommer kjørt en kampanje for å få oppmerksomhet rundt Ellingsrud ungdomsskole, som ble lovet rehabilitering på grunn av dårlig inneklima allerede i 2015. «Klasserommene lukter mugg og elevene må ha pledd innendørs», skrev Avisa Oslo i august.

Men ifølge Oslo kommune sin siste skolebehovsplan må 38 av 44 planlagte oppussingsprosjekter i Osloskolen utsettes på grunn av ressursmangel. Først i 2029 (!) sier kommunen nå at elevene ved Ellingsrud ungdomsskole skal slippe unna mugg og pledd.

Samtidig velger Oslo kommune å betale 1,35 milliarder skattekroner for å kjøpe eiendommen til den tidligere Veterinærhøgskolen, blant annet for å bygge skoler. Ressursmangel? Her kommer forskjellen mellom drifts- og investeringsbudsjett inn!

Kjøpet av Veterinærhøgskolen kan nemlig finansieres gjennom investeringsbudsjettet ved å ta opp nye lån, noe Oslo kommune virkelig har fått sansen for. Lånegjelden som var på 25 milliarder kroner i 2017 (da under landsgjennomsnittet i forhold til befolkningen) er ment å øke til 61 milliarder så tidlig som i 2024.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Burde det ikke vært en større miljøsak?

Og hva setter grenser for investeringsbudsjettet? The sky is no limit! I alle fall ikke så lenge den statlige Kommunalbanken er med på moroa, noe de stort sett er, og så lenge utenlandske investorer antar at kommunene klarer å gjøre opp for seg. Noe de også kommer til å klare å gjøre så lenge de får refinansiert lånene andre steder.

Å nedbetale lånene kommer uansett ikke på tale når den nyoppførte byggemassen også krever vedlikehold om noen år, samtidig som rentekostnadene er mangedoblet.

Og burde ikke bruk-og-kast-mentaliteten rundt offentlige bygg vært en større miljøsak?