Mange elever opplever å bli behandlet urettferdig av lærerne. I disse dager settes halvårskarakterene for elever i videregående skole over hele landet. Disse er en subjektive helhetsvurderinger av elevens kompetanse i faget.

I videregående skole utgjør gjerne en heldagsprøve, eller en større innlevering hovedtyngden i standpunktkarakteren. Disse utgjør store deler av vitnemålet eleven skal søke seg til studier med.

Dersom en lærer ikke klarer å legge det subjektive inntrykket av eleven til side i vurderingen av en oppgave, kan det få store konsekvenser for eleven.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Elever skal kunne være trygge på at disse betydningsfulle karaktersettingene gjøres rettferdig. Ingen skal være redd for at hvem de er skal holde dem tilbake.

For å sikre ansvarlig sensur, burde heldagsprøver og skriftlige innleveringer vurderes anonymt, uten elevens navn på oppgaven, i stedet for at oppgavene rettes av faglærer.

I dag rettes eksamen med anonym sensur, og det fungerer godt. Det gjør vi fordi vi vet at det skal settes en karakter på hva du kan, og ikke på hvem du er.

Ved nasjonale prøver og eksamen er skillet i resultatene mellom gutter og jenter noe lavere enn ved standpunktkarakterer.

Dette viser at gutter kommer uheldig ut når lærere ikke retter vurderinger anonymt. En forskjellsbehandling vi ikke kan ha i skolen.

Eksamenssensuren har vist oss at vi kan oppnå en mer rettferdig vurdering av enkelteleven. Større bruk av anonym retting vil sikre rettferdighet, også i standpunktkarakterene som utgjør brorparten av vitnemålet.

Det er synd at noen elever i dag oppnår dårligere resultater enn de fortjener på grunn av trynefaktoren.

Den norske skolen skal være en læringsarena for alle. Vi må tørre å ta grepene som sikrer rettferdigheten. Vi må ta bort elevens navn fra prøver og innleveringer.

Les også: Dagens mest fryktede skjebne: Å bli kansellert