Norge – Serbia 0-2

DET GIKK IKKE denne gangen heller. Vi tapte. Igjen.

Og for å være helt ærlig, vi var ikke i nærheten. For femte gang siden år 2000 leverte ikke Norge da det gjeldt som mest.

Playoff-kamper til sluttspill eller en finale som denne, det er ikke Norges greie.

Når det virkelig gjelder, er vi ikke gode nok.

Vi er sårbare under press, og med ballen i laget klarer vi ikke å bruke den.

Det er ikke sånn det skal være.

Les også: Børs: Slik spilte Norge mot Serbia

FOTBALLEN ER FULL av tilfeldigheter så det er dumt å påstå at det er et mønster. Det er enklere å hevde faktum, at Norge fortsatt kommer med helt avgjørende mangler. Er det ikke det ene, så er det noe annet. Enkeltspillere utenom det vanlige kan fortsatt bare ta deg så langt.

Derfor har vi misset i de elleve siste kvalifiseringene til EM og VM.

Av samme grunn vil EM-kvalifiseringen til 2024 - etter to tap på fire dager - komme med en betydelig usikkerhet.

Mot Slovenia sviktet noen i enkelte situasjoner, mot Serbia sviktet de fleste minus innhopper Jørgen Strand Larsen etter 10 gode og 25 ålreite minutter.

Når det skjer vil Norge alltid få juling.

SEIER OVER SERBIA ville ikke tatt Norge til Tyskland, men det ville gjort 2023 veldig mye enklere. For det første ville vi blitt rangert to og ikke tre under trekningen i Frankfurt 9. oktober. For det andre ville vi hatt en gardering til en ny kamp av den typen vi ikke evner å håndtere, et eventuelt playoff i mars 2024.

I tillegg gikk vi glipp av opprykks-bonusen og muligheten til å møte Europas beste nasjoner i neste utgave av Nations League.

For et dårlig vant lag som Norge er det mye å tape på en kveld.

Les også: Ødegaard kommer med innrømmelse etter gigantnedturen

OM VI TAPTE enda mer gjenstår å se når alvoret begynner igjen i mars 2023. Fram til det skal Norge slikke sår i treningskamper mot Finland og Irland i november. Det forandrer ikke faktum, men kan gi Ståle Solbakken noen signaler verdt å ta med seg inn i EM-kvalifiseringa.

Hvorfor så mange blir så svake samtidig, er et av spørsmålene som må besvares.

I Slovenia kunne vi peke på Ørjan Nyland og et forsvar som gikk opp i liminga, etter denne kampen kan vi peke på de fleste.

Så dårlig var det, så mislykket var forsøket.

Selv om Serbia var gode, smarte og fysisk sterke, så skal ikke forskjellen være så stor.

TILBAKE TIL START er nå det beste vi kan si om Norge i 2022. Det er skuffende. Vi trodde vi hadde lært og blitt et bedre og mer robust fotballag. Det har vi ikke.

Sist vi møtte Serbia tapte vi 1-2, og etter det ble det bråk.

Det var begynnelsen på slutten for Lars Lagerbäck.

Denne gangen tapte vi 0-2, uten at noen er sinte.

For Ståle Solbakken var det slutten på begynnelsen.

Les også: Slutter hjertet å lyve for hjernen, kan dette bli bra

HERETTER ER DET ingen nåde, når 2023 kommer gjelder det. Da Ståle Solbakken levere. Kall det liv eller død for jobben han ble satt til. Tyskland 2024 er det han skal dømmes på.

For å komme ut på topp må han knekke noen koder, og en av dem er å få åpnet forsyningslinjene til verdens beste spiss.

Greit at Eling Braut Haaland er god, men han klarer ikke ting alene.

Selv en som scorer en goal i snitt per kamp må ha hjelp.

SOLBAKKEN MÅ OGSÅ finne ut hvordan Martin Ødegaard kan komme oftere på ballen, også mot motstandere som har gjort leksene sine. I tillegg må det søkes etter midtstoppere som tør og evner å bruke ballen i frispillingene bakfra. Det var skrekkelig mot Serbia.

Det var kantspillerne også, der spesielt Moi Elyounoussi var tvers av.

Hva Sander Berge drev med er nesten vanskelig å forklare.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

DET HØRES BRUTALT ut, og er det også. 0-2 for Serbia var tynn suppe. Når det er sagt er ikke de ti poengene Norge har vunnet en dårlig prestasjon i gruppa vi spilte.

Det er resultatet av de ti poengene som er dårlig.

Tilbake til start er ikke bra nok når du trodde du var et stykke på vei.