I sitt oppfølgingsinnlegg i Nettavisen fastholder Stortingsrepresentant Jenny Klinge at folk kan puste ut, grille som Paris-avtalen ikke eksisterer og leve sunt hele veien til kjøttdisken.

Dette er debatten:

«Eg er opptatt av at folk skal ha eit variert kosthald. Eg ser ikkje nokon motsetnad mellom dette og at folk skal kunne eta norsk kjøtt med godt samvit. Det eg er mot, er kosthaldsråd og politikk som i praksis bygger ned norsk landbruk og norsk matsikkerheit (...) Det er altså feil av Stordalen å seie at vi må eta mindre kjøtt i Norge for å redusere klimagassutsleppa,» skriver hun.

Jeg kan hoppe opp og ned, mens jeg høylytt gauler i roperten at jeg ikke er imot kjøtt, men Jenny har ikke lyst til å høre.

Hun vil at ting er slik de er. Hun vil ikke høre resten av resonnementet mitt: At uansett hvor vi vender biffen, så er den ikke løsningen på klima- og helsekrisen, selv om vi gjerne kan unne oss en norsk entrecote fra gressende kyr i ny og ne.

En nær samlet forskningsverden peker entydig på at kjøttproduksjon bidrar til utslipp. Mye utslipp.

Man kan gjennomføre forbedringer i produksjon, men på samme måte som vi elektrifiserer oljeproduksjonen på sokkelen og gjør norsk olje renere å produsere, så er olje fremdeles olje. Og kjøtt er fremdeles kjøtt.

Jenny ramser opp påstander om soya, kraftfor og hevder blant annet at metanutslippet fra en kurap ikke fører til oppvarming fordi det går inn i karbonkretsløpet og blir nedbrutt på tolv år. Og at biffkjøtt ikke bidrar til mer utslipp så lenge man ikke øker bestanden.

Ferdig snakket? Case closed? Ikke akkurat.

Storfe bidrar til oppvarming

Jeg tar kunnskap og akademisk forskning på ytterste alvor og kontaktet en av de flinkeste på området i Norge: Biolog og klimaforsker Bob van Oort i Cicero. Bob dypdykket i påstandene til Sp-representanten og påpeker at det er mange og viktige nyanser i debatten, men at det er mulig å finne helhetlige løsninger som bidrar til mange typer bærekraft. Det er viktig å huske at jordbruk er mer enn klima, og at klimamålene er mer enn jordbruk, men også krever tiltak i andre sektorer.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Bob fremhever at storfe ikke bør reduseres til kun metan, som utgjør rundt 50 prosent av storfeutslippene, mens resten er CO2 og lystgass. Mens metan utgjør en del av karbonkretsløpet, bidrar den også mye mer til den globale oppvarmingen før den blir forvandlet til CO2 igjen. Også metanets korte levetid er viktig: Mens jordbrukets drivhusgasser riktignok har gått ned siden 1990, har både utslippene fra metan, lystgass og CO2 fra jordbruket økt de seneste tolv årene.

Dette betyr at storfe i økende grad har bidratt til oppvarming. Også i Norge.

Ikke mulig å fortsette med dagens kjøttforbruk

Samtidig er vi like opptatt av et levende landbruk og hvordan vi kan få det mest mulig bærekraftig. Bob, jeg og alle andre kan puste lettet ut. For her vet vi allerede mye, og fakta er ikke enig med Jenny.

Med en økende befolkning, og et ønske om å øke bruk av beitemark, er det ikke mulig å fortsette med dagens kjøttforbruk per person uten at vi trenger flere dyr og at utslippene dermed øker.

Ved å øke utmarksbruk men samtidig spise mindre kjøtt fra drøvtyggerne, kan mange goder knyttet til husdyrhold opprettholdes, med bedre dyrevelferd, samtidig at utslippene stabiliseres eller går ned. Hvor mye som må reduseres avhenger av andre tiltak i jordbruket og andre sektorer.

Og vi skal snart vise enda mer vitenskapelig arbeid rundt dette temaet fra den såkalte EAT-Lancet 2.0 kommisjonen, der et av fokusområdene blir hva de oppdaterte globale målene vil bety for ulike land med ulike klimatiske og ressursmessige forutsetninger.

Jenny skal få plass på første rad under publiseringen.

Les mer fra Norsk debatt

En felles vei

I mellomtiden rekker jeg ut hånden. Vi er begge er tjent med å komme opp av siloene våre og å se om vi har en felles vei fremover for norsk landbruk. Basert på vitenskapelige fakta. Kronikkene i Nettavisen har vært gøy, men de skaper mye støy og det er vanskelig for leserne å skille mellom fakta og surr.

La oss derfor finne sammen, Jenny. Vi er begge glade i norsk landbruk. Og det er sommer. La oss nyte den. Jeg vet dere i Senterpartiet er glade i å møte folk, gjøre ting nært og å drikke kaffe. Så la oss gjøre det.

God sommer!