Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Da satt vi her da. I isolasjon. I ett og et halvt år har vi, med tre barn på to ulike skoler klart å unngå smitte. Vi har mine og dine barn, ekser med sine barn og nye barn. Men vi har kommunisert, endret samvær og informert hverandre underveis. Alle med ønske og vilje om å gjøre det vi kan for å ta ansvar og ta vare på barna våre. Og så har vi bodd i Nordre Aker da. Bydelen som med god samvittighet har kunne synes litt synd på alle andre som var verre rammet av viruset.
Alt gikk bra og vi har unngått smitte i 17 måneder! På tross ulikt smittetrykk de ulike stedene barna våre bor. Helt til skoleåret brakte løs.
Skoleåret 2021 - fra høsten og skolestart:
Uke en: Velkommen tilbake til grønt nivå!
Onsdag kveld (skoledag tre): Det tikket inn beskjed fra rektor i skoleappen. De som var på skolen mandag og tirsdag er nærkontakt til en som er smittet av covid. Testing erstatter smittekarantene. Ta test en så fort som mulig. Test to tas mellom dag tre og fem. Ingen trenger karantene i påvente av prøvesvar to. Alle møter opp på Adamstuen som tilbyr hurtigtester.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Torsdag morgen (skoledag fire): Unødvendig å si var det nesten to timer kø og altfor mange kjente i køen på Adamstuen. Hurtigtester var de tomme for. Jeg testet meg samtidig, for sikkerhets skyld. Vil jo ikke være uansvarlig.
Workshop etterfulgt av en etterlengtet middag med kollegaer jeg knapt har sett på ett og et halvt år ble avlyst i påvente av svar. Test en - heldigvis negativ. Dodged that bullet, men vi dropper trening for sikkerhets skyld.
Fredag (skoledag fem): Full skoledag og stor glede. Men mange borte fra skolen. Hvem var smittet? En som deler pult? En læringskompis? Bestekompis? Vi spekulerte så klart, men skolen får ikke opplyse om sånt. Så vi måtte bare sjanse på at det ikke var altfor nære nærkontakt.
Uke to: Ny uke. Nye smittemuligheter
Mandag (skoledag seks): Test to. Negativ. Ekser og venner og barnas oldemor informeres. Og vi melder av fotballkamp. Best å være sikker.
Tirsdag (skoledag syv): Melding fra rektor. Nå er vi på fornavn. Nytt smittetilfelle i klassen er oppdaget. Settes i sammenheng med forrige ukes utbrudd. De som var på skolen mandag er eksponert. Det kan være lurt å ta en ny test.
Onsdag (skoledag åtte): «Mamma, har du bestilt ny test? Læreren sier vi burde». Åja, søren. Bestiller time nå. Har jo ikke tid til å stå to timer i drop in kø. Prøver å sjonglere en jobb på siden her.
Torsdag (skolesdag ni): Test tre - Koronavirus er ikke påvist. Phu, flaks igjen. Var allerede avmeldt trening, men ja, stikk til en kompis du. Nå har vi tre negative tester på en uke. Det får holde.
Fredag (skoledag ti): Her dreit vi oss ut. Jeg kan være så ærlig å si det. Vi lente oss litt mye på negativt testsvar og kjørte overnatting hos besteforeldre og samvær med far. Og attpåtil gjennomførte vi fotballkamp på lørdag. Første trening og kamp etter sommeren. Burde ha visst bedre, jeg ser jo det i ettertid.
Uke tre: Skal vi prøve på en full skoleuke nå?
Mandag (skoledag 11): Det er påvist ny koronasmitte i klassen, skriver rektor. De som var på skolen fredag regnes som nærkontakter og settes i nytt smitteregime. Elevene er på vei hjem nå og får hjemmeskole til og med onsdag.
Hæ? Jeg hadde lagt opp dagen med hyttekontor og skulle være hjemme til skoleslutt. Det sprenges på nabotomta, så er ikke fan av barn alene hjemme da. Samboer og jeg kastet oss i bilen hjem. Samboer hadde ikke sett nærkontakten vår siden før helgen, så vi holdt de unna hverandre. Sånn i tilfelle. Da er i allefall han klar til barna kommer derfra i slutten av uka.
Jeg tok med barnet i bilen og kjørte rett til test fire. Deretter på hytta. Hjemme kunne vi jo ikke være på dagtid på grunn av tidligere nevnte sprengningsarbeid.
Her startet igjen hyppig dialog med ekser og kjærester og samboere og besteforeldre og idrett og hjelpes. Vi krysser fingrene.
Samtidig fyrer assisterende bydelsoverlege Anders Danielsen Lie av mot ukontrollert spredning av virus med grønt nivå på skolen. Jeg nikker og trykker «like».
Tirsdag (isolasjonsdag to): Test fire - Koronavirus er påvist.
Jeg kjente det gikk kaldt nedover ryggen min. Viruset vi hadde jobbet så hardt for å rømme fra hadde innhentet oss. Hvor syke blir barn egentlig? Var han egentlig syk fredag? Eller var han bare tung i pusten?
Bydelsoverlege Tom Sundar svarer på bekymring fra foreldre i Nordre Aker. «Ettersom smitten er spredt ut over mange skoler og barnehager, og ikke samlet som utbruddsklynger på noen få steder, er det foreløpig ikke aktuelt å innføre strengere regler enn de nasjonale». Vi har fått smittetilfelle fem eller seks. I en klasse på 18. Er ikke det en klynge?
Samtidig måtte jeg ta stilling til en hel haug av ting jeg ikke hadde tenkt på i min virusfrie tilværelse. Kunne vi bli der vi var? Var jeg i karantene når jeg var vaksinert? Og stemmer det virkelig at man ikke kan gå ut av døra? Ikke en tur uten å møte noen engang?
Les også: Listhaugs foraktfulle fnys overfor klimaaktivister generelt - og arbeidsløse spesielt
Jeg ble sittende alene å google. Mens jeg så godt jeg kunne skrev ned navn og telefonnummer til alle foreldre, steforeldre, oldeforeldre og onkler. Måtte jo være klar til Smitteteam Vest ringte. Alle sendte spørsmål om de ble regnet som nærkontakter. Eller ikke. Som om den nyervervede statusen som foreldre til en med korona får med seg ekspertkunnskap om virus og smitteveier på kjøpet.
Jeg googlet og prøvde så godt jeg kunne å svare fra jungelen av regler. Jo, du er i karantene, men ikke om du har en nabo som er vaksinert som står opp før klokka åtte. På torsdager. «Jeg holder dere orientert når jeg hører fra Smitteteam Vest. De ringer nok snart!».
De ringte ikke på tirsdag.
Onsdag (Isolasjonsdag tre): Jeg må jo testes? Jeg var jo en dag på kontoret mellom all testing forrige uke. Men reglene sier at jeg ikke kan ta en som er i isolasjon med i bilen. Hva gjør jeg? Kan jo ikke sette fra meg en syk unge på hytta. Jeg ringte koronatelefonen.
«Kan vi reise på hytta og være isolert der», spurte jeg.
«Ja, det bør gå bra», svarte de. «Men sjekk med Smitteteam Vest, rådet de. Det er de som bestemmer».
Jeg ringte og ventet, googlet og ventet.
Klokka 15 ringte de opp. «Dere kan reise til Hol kommune om de sier ja. Alt annet må fastlegen svare på og dere må også finne ut sammen med han hvor dere skal gjennomføre isolasjon uten å utsette andre for smitte».
Hol kommune svarte nei. De sender smittede rett hjem til hjemkommunen. Som forventet egentlig. No hate. Hadde bare vært veldig praktisk nå.
Meldingen fra fastlegen lød det utfyllende svaret «Synd å høre om covid. God bedring. Ta kontakt ved forverring».
Etter to dager med forsøk på å få svar på hva vi gjør nå har vi endt opp i lånt besteforeldreleilighet i isolasjon. Vi har den noen dager før vi må finne en plan B de siste isolasjonsdagene. I følge reglene har jeg brutt loven ved å dra hit med isolert smittet i bil. Selv om jeg virkelig har prøvd å få et svar på hva i huleste vi skal gjøre.
Skolen venter på beskjed fra Smitteteam Vest. Som igjen har sprengt kapasitet. Så i morgen kommer vel flere i klassen tilbake og fortsetter smitterekka. Vi har informert direkte, men det er jo ikke alle som har jobber som tillater at de bare tar seg hjemmekontor ved mistanke.
Min jobb tror vel jeg knapt har villet jobbe siden skolestart. Så nå sender jeg screenshots fra rektor og testsvar som «bevis» på at jeg ikke dikter.
Fotballen har informert da. «Da er det en til på laget som har testet positivt på korona. Han var med på interncup`en på lørdag, men har ikke spilt kamper etter det. Smitteteamet mener det er liten smitterisiko, så det er ikke noe krav om obligatorisk testing».
Raymond Johansen slår alarm. Nordre Aker slår rekord etter rekord. Hurra?