(Nordnorsk debatt):President George W. Bush Jr. erklærte at «alle som ikke er med oss er mot oss» og at verdens terrorister skulle bekjempes med alle midler og utryddes. Deretter ble sikkerhetskontrollen ved flyplassene innført og videreutviklet.

Trikk, buss tog og båter slapp stort sett unna. Sikkerhetsindustrien vokste seg stor og sterk. I dag er det hundretusener av sikkerhetsvakter med uniform og myndighet til å utføre tvang over hele verden.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Å avvikle sikkerhetskontrollen vil være en katastrofe for sikkerhetsindustrien. Derfor forvalter de sitt pund med styrke, fynd og klem. Som på Gardermoen sist mandag. Reisen gikk til Roma og håndbagasjen ble tatt ut etter scanning for kontroll. Sikkerhetsvakten gikk til verket med nidkjær presisjon.

Omsider trakk han strålende fornøyd fram en halv kaviartube av typen Mills, Original, røkegrad to med vekt på full tube på 245 gram. Den halve tuben, pent rullet opp nedenfra veide antagelig cirka 120 gram. I et tappert forsøk på å få beholde pålegget, antydet vi at han kunne få lov å sku av lokket og smake for å forsikre seg om at det var kaviar og ikke dynamitt i den. Men til ingen nytte. Kanskje han ikke likte kaviar. Uansett, tuben gikk i søppelkassa.

Nå er det slik at denne forfatteren har reist med SAS 27,27 ganger rundt jorda, mer enn Dronning Elisabeth av Storbritannia som bare har fattige 25 ganger rundt jorda til tross for ansvaret for hele imperiet. Det innebærer at jeg har sittet i et SAS-fly i 1358 timer effektiv flytid alt sammen ifølge min SAS-app.

Jeg har altså fått med meg at grensen for flytende medbragt som håndbagasje er 100 gram. Og dette skulle bli et poeng for sikkerhetskontrolløren bare sekunder etter avsløringen av de 120 gram Mills kaviar, da han gledesstrålende trakk opp en liten pappeske med seks miniatyr leverposteikopper, grov type med naturlig rikhet på jern, med en vekt på 22 gram hver, til sammen altså 132 gram.

Da vi påpekte at hvert kolli leverpostei var på 22 gram, godt under grensen 100, repliserte han at det var den samlede vekt i pappesken som var hans vurderingsgrunnlag. Men så gikk det trolig et lysglimt i hans hjerne, han åpnet esken og tømte leverposteikoppene ut over bordet, studerte dem nøye, og fikk antagelig bekreftet de 22 gram, hvoretter han fant fram en plastpose, tømte de seks 22 grammene opp i den og proklamerte at vi kunne beholde dem.

Vi påpekte at den samlede vekt fremdeles var 132 gram selv om de nå var deponert i en plastpose og ikke i en pappeske. Vi prøvde å tolke ansiktsuttrykket hans, men det var vanskelig. Jeg ligger fremdeles å tenker på kvelden om det var forståelse for vårt argument eller om det var en sliten hjerne som skapte det litt måpende, skjevt smilende ansikt da han slapp plastposen ned i håndbagasjen.

Men sikkerhetskontrollen denne blide morgenen var ikke over med det. Vi hadde med vår hund, en ekorndachs som lyder navnet Blackie, på 6,3 kilo, godt innenfor max-vekten på 8 for «hund i cabin». Dyret ble båret på armen av min kone gjennom bøylen der en kvinnelig sikkerhetsvakt bryskt stanset henne midtveis og beordret armen som hunden satt på ut til siden slik at hun kunne kontrollere om hun hadde noe ulovlig i armhulen. Den var ny, og sikkert vedtatt med akklamasjon i et dertil egnet forum av sikkerhetssjefer for å være helt sikker på at armhuler under hund på arm er ufarlig.

Les mer fra Norsk debatt

Vi tror at vi nå har kommet til et tidspunkt, 21 år etter flystyrtene i New York og Washington, der den nitide sikkerhetskontrollen av passasjerer på flyplasser kan begynne å avvikles. Man kan begynne med å vise normalt skjønn. Våre sikkerhetsvakter har ganske sikkert håndhevet regelverket til punkt og prikke og vel så det. Kanskje de får de opprykk og fremragende omtale av sine sjefer, men passasjerene plages, antagelig uten grunn.