Gå til sidens hovedinnhold

En krise erstatter ikke en annen: klimastreiken langt fra over

Vi lever i ei tid der det er de unge som tar ansvaret, og hvor vi faktisk kan endre kurs. Vi skulle selvsagt ønske vi ikke måtte ta dette ansvaret.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Framtida)

Klimastreik og skolestreik har blitt ord de fleste kjenner. Streik har vært et viktig politisk virkemiddel siden den industrielle revolusjonen. Det har gitt oss en rekke politiske gjennomslag vi i dag tar for gitt, og vært et viktig supplement til stemmeretten som politisk verktøy.

Vår stemme

Mange unge har ikke stemmerett, og har på den måten færre muligheter til å delta i demokratiet. Dette til tross for at vi må leve lengst med konsekvensene av politikken som føres. Klimaendringene og naturødeleggelser rammer unge hardest. Mange av de fatale konsekvensene er også umulig eller svært mye dyrere å endre i ettertid. En hel generasjon kan ikke lenger bli oversett.

Les også: Rettet skarp pekefinger mot «dieselpopulisme»: Har to dieselbiler i garasjen

20. august 2018 streika Greta Thunberg for første gang utenfor den svenske riksdagen. Skolestreik for klima spredte seg raskt over hele verden, og tusenvis begynte å følge hennes fotspor. For snart to år sida var den første ordentlig store streiken i Norge. Vi hørtes, men ble ikke lytta til.

Fram til pandemien brøt løs tok titusenvis av unge i Norge, og millioner i verden til gatene. Med oss hadde vi plakater som krevde handling nå, systemendring, ikke klimaendring, og minnet politikere på at vi kun har en klode og ingen planet B.

Tida vi lever i er historisk. Og ikke bare på grunn av korona og alle utfordringene pandemien bringer med seg. Men fordi vi lever i ei tid der det er de unge som tar ansvaret, og hvor vi faktisk kan endre kurs. Vi skulle selvsagt ønske vi ikke måtte ta dette ansvaret. At noe hadde blitt gjort for lenge siden.

For ja, jo lengre tid det går, jo vanskeligere blir jobben.

Men når verdens ledere tror at det ikke er deres ansvar å sikre miljøet, og med det vår trygghet, så bør vi alle være sjeleglad for at dagens unge har klart å skape vår tids største mobilisering.

Det siste året har vi ikke kunnet ta til gatene. Men vi har likevel sagt tydelig ifra. For en krise erstatter dessverre ikke en annen.

På den positive sida gir det oss en mulighet til å omstrukturere samfunnet. Vi må bygge et sosialt og miljømessig bærekraftig samfunn, som ikke prioriterer oljenæringa eller flyselskapene. I stedet må det satses på de langsiktige løsningene for velferd og miljø.

Vi kan heller ikke la så avgjørende politikk, som vår og framtidas generasjoner rett til liv, være opp til verken enkeltindivider eller markedet. Da løses lite. Det kreves politisk styring og vilje til å se helhetlig og framtidsretta.

Kursen må endres

Som Greta, i filmen «GRETA» som ligger hos Nrk tv tydelig påpeker, må vi endre kurs - og det må skje nå.

Vi slipper stadig ut mer CO2, utrydder arter i rekordfart, forsøpler hav og land, og en liten andel av befolkningen bruker opp verdens ressurser uten å ofre morgendagen en tanke. Å overlate utviklinga til markedet er å gi mer makt og kontroll til de som tjener penger på utslipp og overforbruk.

Det er både feilslått og farlig politikk.

Norge har historisk, og bidrar også i dag, til en uforholdsmessig stor andel av overbruk av naturressurser og klimagassutslipp.

Vi har tjent oss rike på andre menneskers bekostning. Vi lever i et system som legger sine premiss i at vår verdi og naturens verdi kun er gyldig om den kan omregnes til verdi på aksjetabellen. Vi selger evig naturrikdom for kortsiktige kroner.

Tidligere i vinter kom regjeringens klimamelding som viser planen for oppnå fastsatte klimamål innen 2030. Denne planen trenger vi. Dessverre bygger den på et vanskelig premiss for å få til de nødvendige tiltakene.

Det samme premisset som ligger til grunn for perspektivmeldingen som kom en måned seinere. Solberg og regjeringa påstår nemlig at økonomisk vekst er en forutsetning for utvikling.

Dette til tross for at all empiri viser at økonomisk vekst og miljøødeleggelse henger sammen som erteris.

Les mer fra Norsk debatt her

Unge miljøaktivister blir ofte møtt med spørsmål om vi sjøl er villige til å gå ned i livskvalitet. Som om livskvalitet kun er et tall i nettbanken. Heldigvis vet vi at livskvalitet handler om så mye mer.

Det handler om solidaritet, med mennesker over hele verden, og med framtidas generasjoner. Dessverre har idéen om evigvarende økonomisk vekst blitt ansett nærmest som en naturlov for det ultimate mål. Dette er et farlig sidespor.

Vi er nødt til å få en helhetlig politikk som setter miljøet, og med det både klima og natur, i sentrum. Bare da kan vi sikre mennesker trygge, gode liv og det som er reell livskvalitet.

Reklame

Slik sparer du enkelt 600 kroner på mobil-abonnementet

Kommentarer til denne saken