Jeg trodde aldri jeg skulle komme til å skrive en slik kommentar, men faktumet er at en ku inne på Farmen-gården, med brun kropp og svart ansikt, viser vei ut av krenkelseshysteri og kulturkrig.

Det som kunne blitt en hardcore woke-konfrontasjon, blir ikke det

Det skjer allerede i første uka. Det er ku-slipp i Farmen kjendis og en ku med «blackface» fører til en tilfeldig kommentar hvor en av deltakerne, Kjersti Grini, lar helt uskyldig replikken falle: - Har vi en neger-ku?

Dette er saken: Oppvaskmøte i første episode av «Farmen kjendis»: – Skulle ønske jeg klarte å holde tårene inne

Av 12 deltagere er det kun to som smiler av ironien. Grini selv, og den eneste med mørk hud der inne: Meg!

Bruken av n-ordet utløser sjokk, frustrasjon og tårer. Særlig hos musiker Adam Ezzari og influenser Øyunn Krogh, som gråter og blir skamfull over sine sterkt emosjonelle tårer. Alt går gærent så langt.

Men så skjer det noe veldig fint.

Selvsagt har Øyunn Krogh ingen verdens grunn til å være flau over å vise sin helt oppriktige reaksjon. Både Grini og Krogh har min fulle respekt for hvordan de håndterte denne ladete situasjonen.

Det som kunne blitt en hardcore woke-konfrontasjon, steile fronter og hat, til og med cancel- og no-plattforming, utmelding av Farmen og gud veit hva - det skjer ikke.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Kan en ku krenkes med ord?

Jeg kunne lett ha grått selv når det gjelder krenking av kuer, men det er når kalven blir revet vekk fra kua, når Mattilsynet ikke har ressurser til å følge opp grov mishandling av kuer og griser, eller når man setter munnbind med pigger rundt munnen til nyfødte kalver så de skader moren når de vil drikke melken sin. Da gråter jeg.

Det som imidlertid skjer her, er at alle reflekterer over sin egen reaksjon og sårbarhet. Hvorfor reagerer vi som vi gjør? Samtalene blir en ærlig og følelsesladet vei inn i en nysgjerrig og lærerik prosess.

Kan en ku krenkes med ord? Kan mennesker lære noe av dette? Hva er woke, sånn egentlig? Skal man sensurere hendelsen, klippe den bort eller ta den med?

Alt dette raser i diskusjonene utover natten. Men, det beste som skjer er at seerne får møte situasjonen som kunne skjedd hvor som helst, og satt fyr i et hvilken som helst kommentarfelt.

Her var vi sendt hundre år tilbake i tid. Vi hadde ikke mobiltelefoner eller sosiale mediers nådeløse kommentarfelt å forholde oss til. Vi hadde kun hverandre, og vi var nødt til å fortsette å leve sammen og samarbeide i en svært tett og intim tilværelse. Derfor ble dette til en øvelse hvor vi ikke kunne ilegge hverandre de verste meninger, men måtte sette oss inn i hverandres følelser og forsøke å forstå. Finne frem til noe sammen og gå videre.

Tidsånden fra 2022 måtte treffe 1922 for å finne ut av hvordan man håndterer tabuer og forbudte, svært ladete ord og uttrykk, uten å utløse kulturkrig.

Her kan du lese flere kommentarer av Shabana Rehman

Dag én inne på Farmen

Jeg tror alle lærte noe av det, og derfor var det bra at det kom frem. For det er ikke første eller siste gang bruken av forbudte ord vi mennesker med god grunn har forlatt, vil falle. Forhåndssensur på slikt er umulig.

Det er ikke at de faller som er problemet. Det er hvordan vi håndterer og løser at de faller som er viktig i tiden vi lever i. Skal vi slutte å demonisere hverandre, er vi nødt til å ha med oss nyansene og intensjonene til den som uttaler seg.

Og ja, dette var bare dag én inne på Farmen gården. Vi er bare mennesker. Og vi vil fortsette å feile og tråkke i salater.

Men vi vil også lære og utvikle oss sammen. Vi er våre erfaringer, og hva vi lærer av dem. Vi er feilbarlige og vi er fantastiske! Når vi legger kulturkrigen til side og virkelig går inn i våre følelser og ser på dem som et speil, så vil vi ha et bedre fundament for å forstå hverandre.

Og det er det Farmen-kua lærte oss. Det måtte en ku til for å legge kulturkrigen til side og se på hverandre som mennesker.

På 80-tallet sa man pakkis og svarting over en lav sko. Det var tøft. Og det knuste nok mange hjerter. Derfor er det noe veldig fint med å se hvit ungdom reagere enda sterkere på kjip ordbruk i dag og at tidene har endret seg.

Nettopp fordi det var med et dyr, så ble menneskelig følelser så mye mer synlige. Hvordan vi tar på oss andres smerte og sorg, en historie, og blikk på andre.

Vi skal være stolte av mennesker som våger å kjenne på følelser

Både Grini og Krogh var oppriktige i sine reaksjoner, og ble på den måten et bilde av den tidsånden vi lever i. Jeg håper det viser at folk må ta seg en bolle, slappe av litt og snakke sammen. Når intensjonen ikke er rasisme, så må man la det gå litt tid og snakke sammen. For det er det som blir så galt her ute i virkeligheten. I virkelighetens reality.

Øyunn Kroghs reaksjon er det motsatte av woke-aggresjon. Hun gråter av smerte og manglende forståelse over hvor feil det er å bruke n-ordet.

Les mer fra Norsk debatt her

Vi skal være stolte av mennesker som våger å kjenne på det, og vise det offentlig. Det skal være nulltoleranse mot hat. Men det skal også være nulltoleranse mot å forfølge og henge ut mennesker som bruker ord uten noe intensjon om å være rasister. Ord og ordbruk er også en del av vår menneskelige arv. Vi er forskjellige. Og hva vi legger i ordene kan være like forskjellig. Og det kan endre seg.

Jeg avslutter med den avdøde komikerikonet Richard Pryor sine ord, en komiker som brøt med Bill Cosbys glansbilde av svarte, tilpassede humorister og som brukte n-ordet konsekvent for å iscenesette fordommer mot svarte og samfunnets utstøtte, samtidig som han inspirerte svarte rappere.

Da han besøkte Afrika sluttet han å bruke n-ordet. Da han ble spurt om hvorfor svarte han: Det finnes ingen niggere i Afrika.