Landets kommentatorer var mer eller mindre målløse da partiet De grønne for to uker siden lanserte forkvinne Annalena Baerbock (40) som partiets spisskandidat - og landets neste forbundskansler.

Alle hadde visst i måneder at de to lederne kom til å avgjøre på kammerset om hun eller Robert Habeck (51) skal fronte partiet gjennom de kommende valgkamp-månedene frem til 26. september.

Men ingen hadde på alvor trodd at spørsmålet kunne avgjøres uten sverdslag, offentlig skittentøyvask og vondt blod i bøtter og spann.

Les også: Med faks på tysk virusjakt

Enig og tro

Beslutningen falt uten hyl og skrik, og det var til slutt en smilende Robert Habeck som inntok podiet for å forestille sin med-partileder som De grønnes kandidat. Smilet var riktig nok stivt - og senere på dagen vedgikk han at det hadde gjort vondt dypt inn i ryggmargen å ikke få sjansen til å bli kansler. Men han tok det med stil, og ingen kan tvile på forsikringene om at han nå vil gjøre alt for å se til at partiet vinner valget.

Og det med Annalena Baerbock bak rattet.

Etter noen øyeblikk med vantro taushet, brøt det løs en kakofoni av mannlige kommentatorer som før dagen var omme, hadde greid å slippe ut så mange dumheter at en innflytter fra det høye nord bare kunne bli sittende måpende og lettere sjokkskadd tilbake.

Førstemann til mikrofonene - en konservativ slipsbærer (40+) fra et lyseblått politikkmagasin - hikstet at hun har to små barn.

Les også: Bent Høies tyske kollega holder på å bli landets mest upopulære politiker

Hva med barna?

Ja, hvem skal nå ta seg av Baerbocks barn, hvis hun går hen og blir valgt? De to stakkars små, på seks og elleve, kommer til å gå for lut og kaldt vann. Alle barn har krav på at det venter en mamma når de kommer hjem fra barnehage og skole, konstaterte mannen - og mente hvert ord.

Han merket vel ikke en gang sitt eget gufs fra et annet århundre.

Så tiradene fikk fortsette. Baerbock er bare 40 år gammel, og har aldri sittet i en delstatsregjering eller skaffet seg annen erfaring fra å lede et digert og komplisert apparat. Hun er heller ikke utdannet jurist, som så ufattelig mange parlamentarikere i dette landet.

Merkels bakstuss

Det manglet i det hele tatt ikke på latterliggjøring eller heftige innsigelser - og jeg fikk ganske hurtig en følelse av déjà vu: DETTE har jeg opplevd før.

For 16 år siden var det kristeligdemokratene (CDU/CSU) som lanserte den den gang PUR unge KVINNEN Angela Merkel (50). Også i hennes tilfelle var det mye som ikke stemte.

Kort oppsummert så det slik ut: Hun var kvinne, østtysker, akademiker, fraskilt, samboer, barnløs, protestant og mye annet. De mest pågående gikk heller ikke av veien for å snakke om bredden på Merkels bakstuss - som om den skulle ha noe med saken å gjøre.

Også den gangen var de akk så kristelige demokratene dominert av en innerkrets med - stort sett - godt voksne katolikker fra de vesttyske forbundslandene. Partiet slikket fortsatt sårene etter skandalene rundt Helmut Kohls ulovlige konti og illegale pengegaver.

Flere av de evig talentfulle herrene hadde trøbbel med å akseptere at «kjerringa» rappet partiet og stjal den makten som DE hadde kjempet for siden de var unge.

(Den gangen Merkel var funksjonær i DDRs kommunistiske ungdomsforbund og knapt visste noe om CDUs stolte tradisjoner.)

Her kan du lese flere kommentarer av Asbjørn Svarstad.

Lik i lasten

Den ene etter den andre forsøkte i de påfølgende årene å bryne seg på forbundskansler og partidiktator Merkel. Hvis noen av dem hadde tenkt at en kvinne ikke kan være brutal, så måtte de tro om igjen. Merkel nølte aldri med å tuppe dem ut av verv og posisjoner, hvis de viste tegn på manglende evne til å danse etter hennes pipe.

Dette er ett av CDUs problemer i dag:

De lyseste hodene er vekk, og i den yngre garde viser få talent og evner til å redde et tankskip med alvorlige manøvreringsvanskeligheter fra å kullseile.

Foran årets valgkamp, kommer partiet hinkende med bagasjen full av det som ser ut til å være en virkelig lang rekke av tillitsmenn som benyttet pandemien til å stryke inn betydelige ekstrainntekter på å utnytte sine politiske kontakter.

(De første er avslørt og stilt ettertrykkelig i skammekroken, men de som ennå ikke er tatt, utgjør selvsagt en potensielt tikkende bombe under hele valgkampen).

Også de representantene som gjennom årene lot seg kjøpe til å holde flammende valgkampinnlegg for diktatorer i det tidligere Sovjet, må regne med at omfang og størrelsesorden snart ligger på bordet.

Les også: Et bilde sier mer enn tusen ord: Turistenes mangel på folkeskikk

Levebrødspolitikerne

CDU har med denne skandalen prestert å få tegnet et bilde av politikere som en menneskefjern rase, som aner lite om vanlige folks liv og problemer - og heller ikke synes å bry seg. De er rett og slett levebrødspolitikere og først og fremst er opptatt av å kunne beholde sine privilegier og inntektsbringende taburetter.

Det store stridsspørsmålet om hvem som skal kjøres frem som de konservatives kandidat for å overta etter Angela Merkel ble i flere måneder utkjempet for åpen scene av de to søsterpartienes formenn - som en brutal krig mellom bitre fiender fra helt ulike leirer.

Den eldre Armin Laschet (61) fra CDU fremstår som en godslig og pragmatisk bestefar fra det milde Rhinland.

Konservativ borgerkrig

Markus Söder (54) fra CSU i Bayern markedsførte seg selv som den tøffe og hurtighandlende pandemi-bekjemperen som resten av landet bare kunne ha drømt om. Han latterliggjorde nærmest daglig sin ministerpresident-kollega Laschet for å være sendrektig og å begå utallige feil. Virkeligheten var at de to fulgte stort sett samme praksis gjennom hele krisa, men at Laschet viste seg mindre flink til å skryte av seg selv.

Etter at Armin Laschet faktisk er offisielt utpekt til å gjøre jobben, fortsetter hans tidligere rival Söder å traktere kandidaten med hån og spott. Laschet er angivelig for treg og for gammeldags - og slett ikke en som kan føre Tyskland gjennom kompliserte etter-konona-tider.

Parallelt med det interne bikkjeslagsmålet i CDU, har De grønne med Annalena Baerbock i spissen, klatret fire-fem-seks prosent på målingene, og er for tiden det største partiet - med en tilslutning på 24, 25 eller 26 prosent. CDU svinger litt, men befinner seg et poeng eller to bak De grønne.

Les også: Rasistiske vitser og skitstormen som fulgte

Vanskelige valg

Et valg i dag ville altså gjøre en koalisjon mellom naturvernerne og de konservative mulig. Men DA måtte CDU-folkene finne seg i å være juniorpartnere.

Mange av dem ønsker faktisk en slik Plan B. Alternativet kunne for eksempel bli at de lander i opposisjon - og at landet får en koalisjon mellom grønne, sosialdemokrater og kommunistpartiet.

En del av de eldre og forbitrede mennene fra lista over politiske Merkel-ofre ser nå en mulighet for å gjenvinne deler av tidligere tiders storhet ved å fri til de sterkt høyreorienterte velgerne - for tiden 12 prosent som ellers vil stemme på Alternativ für Deutschland.

Det er disse som nå drar i gang skrekk-kampanjer som stinker av Kald krig og hat mot alt som befinner seg til venstre for Djengis Khan.

Miljøvern er en rød klut i disse kretsene. Prosessene og de grunnleggende endringene som skal tilrettelegges etter valget kan ikke overlates til en ung tobarnsmor. Hun kommer til å overdrive, rote det til - og i siste instans ruinere hele den tyske industrien og smadre grunnlaget for dagens velferdsstat, advarer de som lengter tilbake til tiden før internett og alle andre moderne innretninger.

Les også: Lillehammer-OL på moten igjen: Sjekk hva du kan få for gamle pins og klær (+)

Vegan-burgeren

Konspirasjonsteorier og gamle myter om De grønne blir hentet frem igjen fra konservative loft og kjellere. De kommer til å gjøre det umulig for vanlige folk å eie sitt eget hjem, og de sitter med hemmelige planer om å innføre kjøtt-forbud en dag i måneden. Ja, folk skal faktisk tvinges til å spise vegan-burgere med jevne mellomrom.

Det verste de har på lager, er likevel de grønne planene om fartsgrenser på motorveiene. Alle tilgjengelige statistikker viser at flere tusen mennesker - årlig - unødvendig mister livet i trafikken, rett og slett fordi det er farten som dreper. Ingen tviler på den bloddryppende statistikken, men likevel blir det gamle argumentet nå tatt i bruk igjen om at frie borgere har et legalt krav på å kjøre så fort de har lyst til. Koste hva det koste vil.

Annalena Baerbock har til nå vist seg som en dyktig debattant med stor sakkunnskap. Jeg har flere ganger opplevd hvordan motparten er blitt feid av banen, rett og slett fordi Baerbock visste hva hun snakket om.

Her kan du lese flere innlegg fra Norsk debatt.

Mye kan skje

Det er fortsatt fire måneder til det tyske valget, og mye kan endre seg til den tid. Sosialdemokratene fabulerer fortsatt om et hopp fra 14-15 prosent på dagens målinger - til å på valgdagen kunne stå der som valgets vinner med rundt 25 prosent. Og fridemokratene (FDP) viser stadig flere tegn på å ha passert 10-tallet. Tendens stigende.

Men først og fremst blir De grønnes største problem å holde på den tilslutningen som partiet allerede har fått. Det skal ikke mange feilskjær til i tysk politikk, før store drømmer og fremtidsutsikter ligger i grus.

På den annen side er De grønne denne gangen velsignet med motstandere som det meste av dagen synes å være mest opptatt med å bekrige hverandre internt. Det er nesten patetisk å bivåne kristeligdemokratene, der de nå forsøker å tilby seg som reformatorer etter 16 lange år med sin egen partikamerat - og til tider eneveldig herskerinne - Merkel på toppen.

Ønsker et skifte

Det kan faktisk godt tenkes at tyskerne heller ønsker en ung og sjarmerende tobarnsmor ved roret, enn å skulle bli regjert videre av den samme gjengen med levebrødpolitikere som har greid å gjøre bekjempelse av pandemien til et byråkratisk kaos. Det gedigne rotet skyldes ikke minst at Merkel-folkene aldri kom i gang med å digitalisere staten - selv om de i årtier har brystet seg over å ha gjort akkurat det.

Det er lagt i ovnen til en valgkamp som blir både het og voldsom - og vi må sikkert regne med både små og store overraskelser før den endelige avgjørelsen faller.

PS. Baerbocks ektefelle har sagt opp jobben sin for å bli hjemmepappa på heltid. Dermed var DET problemet løst.