Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
En hval, som lever i 80 år, og en dvergspissmus, som lever i 1,5 år, har like mange hjerteslag til disposisjon, en milliard slag.
Mange andre dyr har det på samme måten. Når de runder en milliard er livet over.
Når hjertet til et menneske har slått en milliard ganger er det 33 år gammelt. Det var gjennomsnittsalderen på 1700-tallet. Sykdom og manglende medisinsk hjelp bidro til at snittet ble dårlig.
I dag kan du håpe på å få oppleve både to og tre milliarder hjerteslag.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Høsten 2022: Klokken er syv om morgenen når jeg våkner av at pulsen øker. Selv om jeg ligger helt stille slår hjertet som om jeg har tatt en løpetur. Jeg blir svett og føler meg ikke helt bra. Dette har jeg opplevd før. Følelsen av ubehag pleier å gi seg i løpet av en halv time.
Jeg ser ut på grålyset og en ny dag som på vei. Jeg står opp, spiser frokost, pakker sekken med matpakke og termos. Jeg setter meg på sykkelen. Jeg skal ut i skogen og lete etter sopp. De raske hjerteslagene pleier jo å gi seg. På vei opp bakkene og inn i marka merker jeg at noe er veldig galt. Jeg mister alle krefter. Jeg må gå av sykkelen og trille den opp bakkene. Dette er rart for jeg er jo i god form og skulle syklet her så lett som bare det.
Jeg blir litt bedre etter en times tid, men merker at det fortsatt er noe galt fatt. Jeg kommer til et sted i skogen med eventyrlig mye traktkantarell. Jeg burde snu og dra hjem igjen. Men jeg kan jo ikke forlate så mye flott sopp. Når man plukker sopp bøyer man seg opp og ned hele tiden. Det liker kroppen min dårlig. Jeg blir svimmel og holder på å svime av.
Baard Fiksdal
Startet med petiter på side tre i Dagbladet i 1986, og har siden skrevet flere tusen korte tekster om livets rariteter, gleder og hverdagslivets irritasjoner i en rekke aviser. I over ti år har han vært petitskribent i Nettavisen. Fiksdal er far til tre, og glad i naturen, særlig det som har med sportsfiske å gjøre. Fiksdal er statsviter og jobber som seniorrådgiver i NHO Service og Handel.
Jeg kom meg hjem etter soppturen, og de neste dagene føler jeg meg dårlig. Jeg blir redd. Jeg kontakter lege og oppdager jeg at jeg har noe som kan kalles en folkesykdom i Norge; hjerteflimmer.
Det rammer først og fremst eldre mennesker. Det kan også treffe yngre som driver trening i ekstreme doser eller som har drukket sjokkstore mengder alkohol.
− Hjerteflimmer er ikke farlig i seg selv. Men hvis du nå plutselig får veldig vondt i brystet så ringer du 113 og blir hentet av en ambulanse. Du skjønner det Baard, at du ikke skal nøle. Du ringer 113, sier legen.
Jeg svarer at jeg har skjønt alvoret. Jeg vil ikke dø av hjerteinfarkt eller en blodpropp som går til hjernen og gir meg slag. Jeg får betablokker, en pille som generelt demper pulsen og faren for flimmer.
Jeg kjøper meg en sportsklokke som måler pulsen 24 timer i døgnet. Klokken er synkronisert med en app på mobilen slik at jeg kan se om det er flimmer på gang. Trikset er å sette seg i sofaen med beina høyt, drikke vann og vente til angrepet, som jeg kaller det, er over.
Det kan ta fem minutter. Det kan ta fem timer.
Her kan du lese flere petiter av Baard Fiksdal
Vinteren 2023: Jeg sykler opp til hjerteavdelingen på Rikshospitalet og blir påmontert en EKG-måler i tre døgn.
Den viser at jeg har hjerteflimmer 15 prosent av tiden. Det vil trolig gradvis bli verre med årene og til slutt vil jeg ha flimmer hele tiden. Jeg får en pille som kan stanse angrep og gjøre hverdagen lettere.
Jeg stiller meg i en helsekø slik at jeg om et års tid vil bli operert, såkalt ablasjon. Legen vil ta seg inn til et forkammer i hjertet og bruke ekstrem kulde for å fjerne for godt de elektriske signalene som skaper flimmer. Målet er at hjertet igjen skal få normal rytme og at jeg kan leve uten piller. Det er 60–70 prosent sjanse for at en operasjon blir vellykket.
Det er det som er planen nå.
Jeg er snart 61 år. Jeg satser på at jeg har minst en milliard hjerteslag igjen på konto.