Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
(Trønderdebatt): På Arendalsuka i sommer, konfronterte jeg deg med at den mest akutte krisen verden står overfor, var totalt fraværende i partilederdebatten. Da beroliget du oss med at det skulle komme masse klimasendinger på NRK utover høsten. Det har vi sett fint lite til, og de få vi har fått, har blitt rigget sånn at de har sporet fullstendig av nærmest fra starten, og ytterligere polarisert en allerede krevende dialog. Hva vil du og dere med dette?
Forrige uke skapte dere i NRK en voldsom debatt rundt vold i klimakampen. Utgangspunktet var uttalelser fra én ung aktivist, som var helt uforberedt på dette temaet. Aktivistene hadde fått vite at de skulle i studio for å diskutere aksjonsformer som hadde vært brukt, og så endret redaksjonen dette i siste liten og ville debattere vold i klimakampen.
Dette er ikke en debatt som eksisterer i miljøbevegelsen i dag, og det er bred enighet om at vold er et fullstendig uakseptabelt virkemiddel, også i miljøkampen. Likevel måtte hele miljøbevegelsen nå bruke timevis på å forsikre alle mulige journalister om sin motstand mot vold. I tillegg har flere unge i miljøbevegelsen opplevd en markant økning i hatmeldinger og netthets, som om det ikke var nok fra før. Hvilken effekt tror du dette har på unge folk som vurderer å engasjere seg i klimadebatten og på den reelle ytringsfriheten?
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
På torsdag var klima og miljø på nytt tema hos dere i Debatten. Det er mange ting som kunne og burde blitt diskutert, for eksempel den ferske rapporten som viser at alle annonserte klimatiltak kun gir oss 25 prosent kutt i 2030, i stedet for regjeringens mål om 55 prosent. Eller kanskje en annen fersk rapport, som konkluderer med at høy aktivitet i oljenæringa står i veien for, i stedet for å støtte opp om, det grønne skiftet. Fordi næringen støvsuger markedet for kompetanse og arbeidskraft.
Men nei, ingen politikere ble invitert. I stedet ville dere debattere ungdommens klimaangst, og overdrivelser i klimakommunikasjonen. Med i sendingen var først tre dyktige unge aktivister og en psykolog, før tre klimaforskere ble med etter hvert. Men når vi snakker om klimaangst, må vi snakke om politikk.
Det som gir angst, er ikke primært klimakrisen i seg selv, men politikernes mangel på kriseforståelse og tiltak som monner. Da er det ikke psykologer vi trenger, men politisk mot, politisk handling og utslippskutt.
Årets siste sending av Debatten ble en merkelig sending, der først ungdommene ble konfrontert med miljøpåstander tatt ut av kontekst som at «verden blir et klimahelvete», «verden blir ubeboelig» og «vi får akutt matmangel».
Deretter skulle tre respekterte klimaforskere rangere påstandene fra usanne (1) til sanne (10). Jeg har stor respekt for det arbeidet Samset, Hessen og Kverndokk gjør, og forskernes essensielle rolle i å løse klima- og naturkrisen.
Men denne sendingen fikk en form der forskernes rolle tydeligvis ble å avkrefte disse sterke påstandene og berolige publikum: Nei da, verden blir ikke et ubeboelig klimahelvete og vi får ikke akutt matmangel. Men som de unge aktivistene påpekte gang på gang: Dette er et utrolig hvitt og privilegert perspektiv på klima- og naturkrisen.
Verden er et klimahelvete – for alle i Pakistan som har mistet sine kjære og det de eier i flommen som har lagt en tredjedel av landet under vann. For grekerne som opplevde både mennesker og hjem og eiendeler bli tatt av brannene under forrige hetebølge. Verden er ubeboelig for innbyggerne i øystater som må evakueres. Matmangelen er akutt i mange afrikanske land, ikke minst på grunn av ekstrem tørke. Allerede nå er omtrent tre ganger så mange mennesker på flukt av klimarelaterte årsaker, som på grunn av krig og konflikt. Eller på «folkevandring», som forskerne kalte det.
Hvorfor velger dere i redaksjonen for Debatten å bruke denne viktige flaten til å avspore diskusjonen og ufarliggjøre klimakrisen?
Så Fredrik Solvang: Gi oss en ny debatt!
Vi trenger en ny, skikkelig klimasending, der våre politikere må svare på for eksempel hvorfor Norge er Europas mest aggressive oljeleter, når vi vet at det ikke er plass til mer olje og gass dersom vi skal nå klimamålene. At Norge som krigsprofitør viker unna å bidra sterkere i den nødvendige grønne omstillingen. At Norge ønsker ødeleggende gruvedrift på havbunnen helt oppe i sårbare Arktis.
Miljøbevegelsen er full av modige, kunnskapsrike, engasjerte ungdommer, som gjerne tar en skikkelig tøff debatt om mulige veier framover.
Teksten ble først publisert på innleggsforfatterens Facebook-profil.