(Nordnorsk debatt)

En blind tilfeldighet gjør at Norges nye utenriksminister Anniken Huitfeldt møter sin russiske kollega etter få dager på post. Høyre tapte stortingsvalget. Ine Eriksen Søreide erstattes av Huitfeldt i ministerstolen. Noe av det første utenriksminister Huitfeldt gjør er å sette seg på flyet nordover i eget land, for å ta tak i det viktigste utenrikspolitiske prosjektet Norge har: Forholdet til Russland.

At møtet mellom Huitfeldt og Lavrov skjer i Tromsø er langt mindre tilfeldig. Det er i nord Norge møter Russland. På godt og vondt. De siste årene har de dårlige sakene kommet tettere enn de gode. Det er derfor nok av vanskelige tema på agendaen når Huitfeldt setter seg ned med Sergej Lavrov på et konferanserom på The Edge hotell i Tromsø om ti dager:

Norge mener Russland står bak dataangrepet på Stortinget i august 2020, der eposter, kontonumre, bankinformasjon og personnumre ble stjålet.

I Finnmark lammer omfattende GPS-forstyrrelser sivil lufttrafikk. Det russiske militæret øver stadig lenger sør i Norskehavet. Samtidig har Russland de siste årene innført en rekke restriktive lover som rammer menneskerettighetsforkjempere, journalister, seksuelle minoriteter og politisk opposisjon. Norge har, sammen med en rekke andre land fra Vesten, protestert på den innstrammingen i sosiale og demokratiske rettigheter som russiske borgere har fått.

Først litt historie: Det er nærmest blitt en tradisjon at nye norske utenriksministre får en russisk utfordring i fanget etter kort tid i jobben.

I 2005 var Jonas Gahr Støre knapt kommet inn dørene på Victoria Terrasse da den russiske tråleren Electron rømte fra Kystvakten i Barentshavet – med to norske inspektører om bord. En flere dager lang jakt, der også forsvarets spesialstyrker var involvert, endte med at Electron tok seg inn i russisk farvann.

Utenriksminister Børge Brende hadde hatt jobben noen måneder da russiske soldater med våpen i hånd tok kontroll over ukrainske Krim. Norges forhold til Russland frøs til over natten, noe som særlig rammet det grenseoverskridende sivile folk til folk-samarbeidet mellom nordmenn og russere i nord.

Og nå får altså Anniken Huitfeldt sin russiske utfordring når hun er vertskap for det som er verdens mest erfarne utenriksminister. I 17 år har Sergej Lavrov vært en av president Putins mest betrodde menn. Han har forsvart russiske interesser i tykt og tynt, enten det handler om den ulovlige annekteringen av Krim, fengslingen av opposisjonsleder Aleksej Navalnyj eller giftangrep på tidligere russiske spioner.

Les også: En SS-vakt i den «norske» konsentrasjonsleiren Sachsenhausen

Offisielt kommer Lavrov til Tromsø for å overvære det såkalte Barentsråds-møtet, et regionalt samarbeidsforum i nord. Uoffisielt kommer han til Norge for å bidra til å gjenopplive et bilateralt samarbeid mellom landene som i beste fall kan karakteriseres som stabilt dårlig.

Så hvem er Lavrov? I tillegg til å være en av Russlands mest erfarne politikere og diplomater (han leder Russlands FN-delegasjon i ti år før han i 2004 ble utenriksminister) blir Lavrov beskrevet som lynende intelligent og kompetent, som en mann som aldri stiller uforberedt og som behersker alle spekter av de diplomatiske væremåtene: I det ene øyeblikket kan han slå en vits og sjarmere hele rommet. Før han «slår seg selv på» og tar kraftig til motmæle, gjerne på en ytterst sarkastisk måte. En diplomat beskriver Lavrov «som ikke viser tegn til svekket autoritet i hjemlandet eller på den internasjonale scene, heller tvert imot».

Les mer fra Norsk debatt

Akkurat som en russisk bjørn er Lavrov uforutsigbar. Han deler ut bjørneklemmer til folk han er på godfot med. Men hvilken Lavrov som møter Huitfeldt i Tromsø, vil tiden vise. Og man skal ikke overvurdere betydningen et enkelt utenriksministermøte har for å bedre forholdet mellom to land som er uenige om mangt. Norges forhold til Russland må også skrives inn i en amerikansk-russisk kontekst. Men det at de faktisk møtes, har betydning. Tromsø-møtet tyder på at russerne har egeninteresse av et godt og avklart forhold til Norge.

Det er godt nytt for alle som bor i Tromsø og andre nordnorske byer og lokalsamfunn.