Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Frank Bakke-Jensen er en likandes kar fra Båtsfjord, med et hjerte som banker for kysten, særlig her nord. Under normale omstendigheter ville jeg ønsket ham lykke til som ny fiskeridirektør.
Men det har blitt umulig, slik saken har utviklet seg, med en symbolsk sprengkraft der vi ser konturene av en ny og lukket embetsmanns-kultur.
I dag ble det det som har vært klart lenge endelig bekreftet. Frank Bakke Jensen, en av statsminister Erna Solbergs yndlinger, tiltrer som ny Fiskeridirektør i oktober eller november.
– En tvers igjennom rotete prosess som bar preg av å være rigget, sa Dag Terje Andersen (Ap) om ansettelsesprosessen i Stortinget onsdag.
Trykk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev
Her har Andersen levert en presis diagnose, slik prosessen har blitt brettet ut. Det skjedde etter at avisen Dag og Tid satte søkelyset på det som skulle vise seg å bli en ubehagelig sak. Næringsminister Iselin Nybø, som formelt ansatte sin regjerings-kollega, har vist liten vilje til å svare på kritiske spørsmål. Det svekker ikke mistanken om at noe kan ha skjedd på bakrommet.
Det har lenge vært klart at ansettelsen ikke har fulgt vanlige spilleregler innenfor de mektige nettverkene Bakke-Jensen til daglig opererer i. Forsvarsministeren søkte ikke innen søknadsfristen, og navnet hans ble ikke kjent før han hadde fått jobben. Det har Sivilombudsmannen kritisert som et brudd på Offentlighetsloven. Bakke Jensen har heller ingen formell fiskerifaglig bakgrunn, men han har i en periode vært Høyres fiskeripolitiske talsmann på Stortinget.
Les også: Munch var ikke rasist
Med Erna Solberg som statsminister har Regjeringen brutt med en over 100 år gammel innarbeidet praksis, at man ikke skal utnevne sittende statsråder til embetsstillinger. Når navnet heller ikke står på en offentlig søkerliste, glir det over i maktarroganse vi knapt har sett maken til i Norge.
I et intervju med VG onsdag raljerer Frank Bakke-Jensen over sine kritikere, han argumenter med at han uansett er den best kvalifiserte til jobben. Det må han gjerne mene, men selvsikkerheten indikerer jo at han ikke burde hatt noe å frykte ved å stå på en åpen liste. Men det er uansett en avsporing. For det er ikke kvalifikasjonene hans saken handler om. Den handler om tillit og åpenhet, og det å sette vanlige spilleregler til side.
La oss heller ikke glemme hva slags stilling båtsfjordingen Bakke-Jensen går til. Fiskeridirektoratet har ansvar for forvaltning av fiskeri- og sjømat i havlandet Norge. Det er blant landets viktigste posisjoner, som er avhengig av bred tillit, men ikke bare på kaikanten eller ved oppdrettsmerdene. Også allmennheten må stole på direktoratets uavhengighet, at skillet mellom fag og politikk er absolutt.
Les flere meninger fra Norsk debatt her
Bakke-Jensen stiller nå til start i sin nye jobb i Bergen med et handikap det er tvilsomt om han noensinne kan riste av seg.
Når du søker en så sentral stilling, og i tillegg er en del av regjeringen som skal foreta selve utvelgelsen, er gjennomsiktighet helt avgjørende for troverdigheten. Her har det motsatte skjedd, og det lukter ikke godt. Alt har fått en stygg eim av kameraderi.