Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
I Nettavisen 10. mai skriver to KrF-politikere fra Finnmark at «politiske symboler har ingenting å gjøre på skolesekker». Her viser de til Troms og Finnmark Fylkeskommunes nye skolesekker til høstens 1. klassinger, som har et regnbuesymbol påtrykket.
Et symbol, som for de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, betyr både stolthet og trygghet. Sekken er en markering av at det i år er 50 år siden avskaffelsen av paragraf 213 i den norske straffeloven – loven som kriminaliserte seksuelle handlinger mellom menn.
Les også: Politiske symboler har ingenting å gjøre på skolesekker
Forfatterne av leserinnlegget, Karin Arnesen Hamnevoll og Truls Olufsen-Mehus, skriver at de hadde tatt avstand til et hvert politisk symbol på førsteklassingene sine skolesekker. De ville verken ha brukt logoer fra SV, Frp eller Black Lives Matter, før de nevner hakekors i samme setning. Symbolet som ble brukt av nazistene under 2. verdenskrig – en krig der blant annet homofile ble forfulgt, sendt i fangeleir og drept i mangetall.
Med andre ord; en svært problematisk sammenligning, kanskje særlig i året hvor vi markerer 50 år med lovlig kjærlighet.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
I 2022 markerer vi de kampene som har vært de siste 50 årene, men også de kampene som gjenstår.
Hvem som får lov til å elske den de vil, og hvem som får lov til å være seg selv, handler i aller høyeste grad om politikk. Blant annet er ikke-binære (de av oss som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne) juridisk anerkjent i Norge.
I tillegg ser vi fra flere levekårsundersøkelser de siste årene at de av oss som bryter med normer for kjønn og seksualitet, særlig bifile og transpersoner, har større og mer komplekse utfordringer knyttet til blant annet psykisk helse, sammenliknet med majoritetsbefolkningen.
Flere av oss rapporterer om en følelse av annerledeshet og utenforskap, og mange trekker frem skolen som arena hvor disse følelsene blir forsterket.
Troms og Finnmark Fylkeskommune har bestilt disse sekkene for å markere at det er 50 år siden det ikke lenger var kriminelt å elske den man ville.
«Hvordan skal barna forklare medelever at de ikke får bruke sekken av mamma og pappa?», spør Hamnevell og Olufsen-Mehus seg. Det kan ikke jeg svare på, men jeg kan foreslå en alternativ løsning.
I stedet for å ta avstand fra 1. klassingenes fargerike skolesekker, kan man bruke muligheten til å åpne opp for samtaler med barna om hvilket samfunn vi vil ha – et samfunn der ulikheter anerkjennes, og der alle er velkomne. En skole som velger å fokusere på mangfold og inkludering fra første skoledag er svært verdifullt for de av oss som er skeive, enten du er elev, ansatt på skolen eller forelder.
For hvem er nestekjærlighet forbeholdt?
Regnbuen er et tegn på Guds løfte til enhver levende skapning, og en påminnelse for menneskene om at alt liv har en verdi.