Gå til sidens hovedinnhold

En ukjent «dark horse» kan forstyrre hele Norges Bank-krangelen

Alles øyne er rettet mot Jens Stoltenberg og Ida Wolden Bache i striden om hvem som blir ny sjef i Norges Bank. Men feltet har en «dark horse» ingen har oppdaget.

Nett på sak Dette er kommentarer skrevet av Nettavisens sjefredaktør.

Det nærmer seg en avgjørelse om hvem som blir den nye norske sentralbanksjefen, og personen vi kommer til å bli kjent med etterhvert som rentene blir satt opp.

Tilhengerne av Jens Stoltenberg fremhever hans politiske karriere og internasjonale erfaring, mens Ida Wolden Backes støttespillere påpeker hennes solide økonomiske fagkunnskap og lange erfaring fra de viktige områdene i Norges Bank.

Debatten har fått ytterligere engasjement ved stadige små drypp som tegner bilde av et politisk nettverk som har forsøkt på påvirke regjeringen til å utnevne Stoltenberg.

Les også

Ansettes Jens Stoltenberg mot flertallets vilje, vil det bli oppfattet som kameraderi

Personlig har jeg vært negativ til Stoltenbergs kandidatur fra første dag. Ikke fordi jeg ikke liker Jens Stoltenberg eller mener at han er ukvalifisert. men fordi hans lange Arbeiderparti-karriere og tette vennskap til Jonas Gahr Støre ødelegger for Norges Banks uavhengighet - noe som gjør Stoltenberg uegnet for jobben.

Les også

Jens Stoltenberg bør trekke seg og spare regjeringen for en ny Norges Bank-tabbe

Les også

Jens Stoltenbergs tette politiske bindinger gjør ham uegnet som sjef for Norges Bank

Denne vurderingen ser det ut til at stadig flere observatører, økonomer og flertallet på Stortinget er blitt enige i. Men fortsatt vet ingen hvordan finansminister Trygve Slagsvold Vedum vil konkludere.

Mange håper nok til det siste at Jens Stoltenberg trekker sin søknad.

Står utenfor kameraderiet og jerntriangelet

Alle er derimot enige om at det bare finnes to aktuelle søkere på listen, nemlig Jens Stoltenberg og Ida Wolden Bache.

Ingen har oppdaget at søkerlisten teller enda en kandidat som både har økonomisk spisskompetanse, internasjonal erfaring og lang erfaring i å styre sentralbanker og har forsket på hvordan man bør styre fond som Oljefondet.

Outsiderens problem er at han har gjort den imponerende karrieren i utlandet, nærmere bestemt i Sveits, som er ett av verdens banksentre. Han er altså verken en del av Kameratklubben Grei eller oppfostret i det såkalte jerntriangelet mellom Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

En dark horse fra Basel

Wikipedia definerer en dark horse som «...en tidligere mindre kjent person eller ting som opptrer med betydning i en situasjon, spesielt i en konkurranse mellom flere rivaler, eller en deltaker som på papiret virker som en usannsynlig vinner, men som likevel kanskje kan vinne ».

Hvem er så denne ukjente utfordreren? Navnet er Jacob Bjorheim. Han er jevnaldrende med Jens Stoltenberg, og har en merittliste som ikke står i skyggen for verken Stoltenberg eller Wolden Bache når det handler om Oljefondet og sentralbanker.

Holde Oljefondet under oppsyn

Et oppkonstruert argument for Jens Stoltenberg er at han angivelig skulle holde Nicolai Tangen og Oljefondet i ørene. Argumentet falt dødt til jorden da det ble kjent at nettopp Tangen og Stoltenberg spiste middag sammen for ett å siden og diskuterte Norges Bank-jobben.

Men hvis det virkelig var et viktig argument, virker Jacob Bjorheim mer egnet til å holde Tangen i ørene.

Bjorheim kan nemlig slå i bordet med å ha skrevet læreboken om hvordan man styrer verdier i sentralbanker.

Les mer: Jacob Bjorheim: Asset Management in Central Banks and Monetary Authorities

Men Bjorheim er ikke bare forsker på feltet, han har faktisk i ti år ledet forvaltningen i gigantiske Bank of international settlements (BIS) - populært kalt sentralbankenes sentralbank.

Utdannelse, yrkeserfaring og forskning

Ser vi på Bjorheims akademiske rulleblad, så er det langt. Han begynte med mastergrad i økonomi på toppuniversitetet St. Gallen, og toppet den med en ny mastergrad og senere doktorgrad ved svært anerkjente London School of Economics.

I yrkeskarrieren arbeidet Bjorheim mange år i en av verdens største private banker - UBS (tidligere United Bank of Switzerland) - der han ledet finansforvaltningen. Senere jobbet han 13 år i BIS, som altså er hjertet i internasjonale pengestrømmer og som eies av rundt 60 sentralbanker verden over. Fortsatt sitter han i styret for UBS Asset Management.

Nylig ble han hentet til styret for pensjonsfondet til den gigantiske forskingsinstitusjonen Cern, og det er ikke et verv du får uten videre i et land stappfullt av bankeksperter og forvaltere som Sveits.

Forsker og underviser ved toppuniversiteter

Etter at han forlot BIS i 2017 har Bjorheim undervist og forsket på bank og finans ved toppuniversitetene i Basel og i Zurich.

I tillegg sitter han altså i styrene for fondsforvaltningen til UBS og CERN.

UBS er riktignok en privat bank og ikke noe nasjonalt oljefond, men det er ikke snakk om småpenger. Ifølge de siste tallene forvalter UBS Asset Management rundt 800 milliarder dollar - eller rundt 7.000 milliarder kroner.

Outsideren fra Sveits har altså sittet i ledelsen og sitter nå i styret for et fond, som riktignok ikke er like stort som Oljefondet, men ikke så langt unna.

Norsk arroganse overfor utenlandsk kompetanse

Det mest interessante med den norske offentlighetens totale neglisjering av Jacob Bjorheims søknad, er den sedvanlige norske arrogansen vi ofte har overfor utenlandsk kompetanse.

Oljefondet er verdens største fond, men Oslo er ikke verdens finansielle navle.

Og riktignok har samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo en stolt historie med flere Nobelpris-vinnere, men London School of Economics og St. Gallen står vesentlig høyere på internasjonale rangeringer.

London School of Economics, der Bjorheim altså har sin doktorgrad fra, har ni tidligere Nobelprisvinnere i økonomi.

St. Gallen har også produsert statsledere og Nobelprisvinnere.

Og nå altså en outsider til lederjobben i Norges Bank - en dark horse som headhunterne til stillingen åpenbart har merket seg.