Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Hvis svaret er 17 prosent, hva er da spørsmålet?
Slik kunne man lagt det ut i en Valg-Quiz om USA.
Og korrekt spørsmål vil da være:
Hva er amerikanske ungdommers deltakelse i mellomvalget i 2014?
Bare én av seks i aldersgruppen 18-24 år gadd å bevege seg til valgurnene - eller sende sin stemmeseddel i posten det året.
Riktignok føyk deltakelsen opp til 32 prosent i 2018, men det var nok et unntaksår der daværende president Trump skapte usedvanlig mye støy og oppmerksomhet rundt politikk.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Nå forsøker USAs nåværende president Joe Biden å fri til de unge, med ettergivelse av både studielån og gamle narko-dommer. Biter de på kroken?
Amerikanere flest er ikke fremmede for cannabis. Halvparten av befolkingen sier de har prøvd stoffet, selvom det er bare er mellom 10 og 15 prosent som bruker det regelmessig. Ungdom er de ivrigste, og det er også denne aldersgruppen som har fått mest trøbbel med politiet der røyking av marijuana fortsatt er forbudt.
I 19 av 50 delstater er det nå lovlig å selge, kjøpe og bruke cannabis, og i ytterligere 18 delstater er såkalt medisinsk bruk tillatt. Det innebærer at stoffet ikke er særlig vanskelig å få tak i her, og at man heller ikke blir straffet dersom bruken av marijuana ikke har vært helt «medisinsk».
Anders Magnus
Anders Magnus har vært journalist i over 40 år, og har blant annet vært utenrikskorrespondent for NRK på tre kontinenter: Afrika, Asia og Amerika. Siste utstasjonering var Washington DC, hvor han dekket mesteparten av Donald Trumps regjeringstid - og starten på Jo Bidens.
Magnus har også vært journalist i Bergens Tidende og i TV2 - hvor han ledet programmene PS og M.
Denne legaliseringen av cannabis har skjedd over tid, og det er fortsatt mange som soner dommer idømt under tidligere forbud - selv i delstater hvor det nå er fullt lovlig å bruke cannabis. Ikke nok med at man må sitte i fengsel: mange av marijuana-røykerne mistet også stemmeretten. I noen delstater for resten av livet etter soning.
Under valgkampen lovet Joe Biden å gjøre noe med dette, og 6. oktober i år innførte han amnesti for alle som tidligere var dømt for besittelse av marijuana. Ved å fjerne dommene vil det bli lettere for disse menneskene å skaffe seg jobb, bolig, utdannelse - og å stemme.
Les også: Han er farligere enn både Trump og Putin
Tanken var nok å fri til de unge velgerne, særlig svarte og latinoer. Disse har alltid blitt mer utsatt for politiets nidkjærhet enn hvite ungdommer. Hvis Demokratene skal klare å vinne mellomvalget 8. november er det helt avgjørende at disse tre gruppene i det amerikanske folket møter opp ved valglokalene og stemmer på dem: De svarte, latinoene og ungdommen.
Jeg tror det er små sjanser for at det vil skje. Mange legger seg nok heller ned på sofaen for å nyte en joint marijuana enn å streve seg helt fram til stemmestedet. I utgangspunktet er de ikke interessert i politikk, og tror heller ikke at en stemme fra dem kommer til å forandre livet.
Les også: Sex har aldri bare handla om å få barn
La oss se på ungdommene:
Aldersgruppa 18-24 år hadde en valgdeltakelse ved mellomvalgene på rundt 30 prosent i 60-årene. Etter det gikk det jevnt og trutt nedover til rundt 20 prosent eller mindre på 2000-tallet. 2018-valget var et unntak, ikke minst fordi Donald Trump var president og Demokratene klarte å mobilisere kraftig mot ham.
Ved årets valg er Trump verken på stemmeseddelen eller i Det hvite hus. Der sitter i stedet en gammel president som ikke har den vitaliteten eller entusiasmen som hans Demokratiske forgjenger Barack Obama hadde. Truslene fra Trump er et tilbakelagt stadium
Joe Biden har virkelig forsøkt å lokke med seg ungdommen. Ikke bare med cannabis-amnestiet, men også ved å love en liten avkorting av de enorme studielånene. Lånene er en voldsom belastning for all amerikansk ungdom som ønsker seg utdannelse. Abort-spørsmålet er også et politisk tema der mange unge har engasjert seg.
Jeg har likevel sett så mange ganger hvordan det ungdommelige engasjementet blomstrer rundt store demonstrasjoner og bevegelser: Mot våpenlover, for klimaet, for selvbestemt abort etc.
Her kan du lese flere kommentarer av Anders Magnus
Så fisler engasjementet ut etter en kort stund og er nesten glemt når man skal være med på å velge de folkene som faktisk skal bestemme om hjertesakene blir noe av eller ikke.
Foran det viktige mellomvalget i 2018 snakket jeg med jeg mange ungdommer som ærlig innrømmet at været på valgdagen - eller om de fikk låne bilen av mamma - var faktorer som trolig kom til å bestemme om de ville delta i valget eller ikke.
I år mener hele 4 av 10 unge at deres stemme ikke betyr noe, i følge en meningsmåling fra Harvard. Da er det jo ikke så nødvendig å gå og stemme heller. Kanskje har de også litt rett: Livet deres blir muligens ikke så forandret om det er Demokratene eller Republikanerne som styrer.
Les også: Fra distriktspsykopat til bypuddel på ett år?
En amerikansk professor fortalte meg nylig at han trodde den lave valgdeltakelsen skyldtes at ungdommen i USA har det for godt. Derfor gidder de ikke å bry seg. For dem er ingen saker så store og viktige at de tvinges til å ta stilling og gjøre en innsats for endring.
Dessuten forbinder de politikk med gamlinger som verken lenger vet noe eller bryr seg om hvordan det er å være ung. President Biden er snart 80 år, lederen i Representantenes Hus, Nancy Pelosi 82 og i Kongressen er det i tillegg 10 politikere mellom 80 og 90 år.
Donald Trump på 76 blir for en ungfole å regne i denne forsamlingen.
Amerikansk ungdom kan avgjøre valget dersom de ønsker det. Gidder mange nok å streve seg fram til valglokalene er det sannsynlig at Demokratene vil vinne.
Men er en fest, en filmkveld i sofaen - eller en joint - mer forlokkende, vil trolig Republikanerne overta både Senatet og Representantenes Hus 8. november.