Mediene, økonomiske eksperter og politikerne kappes i å svartmale situasjonen for vanlige folk, men det står slett ikke så dårlig til.

Tvert imot er det lyspunkter som tyder på at medisinen snart virker, og at vi allerede til våren får bedre tider.

– Vi tror styringsrenten kan være kommet ned på to prosent mot slutten av neste år, sier Kjersti Haugland til Nettavisen.

Det betyr i så fall to eller tre gladmeldinger fra banken din etter neste sommer.

Akkurat nå er vi midt i en økonomisk hestekur der Norges Bank trolig setter opp rentene med totalt 1,5 prosentpoeng på bare noen få måneder, og vanlige folk bekymres over høye strømpriser, dyr bensin, sterk prisvekst på mat og økende renter.

Men det er lett å svartmale situasjonen, selv om den for de aller fleste folk med jobb er til å håndtere. Og den lave arbeidsledigheten er i seg selv et veldig positivt trekk ved situasjonen.

Totalt overblikk over 2,1 millioner privatkunder

Som landets dominerende bank har DNB kundedata alle andre bare kan drømme om. I juni gjennomførte banken for eksempel en analyse av alle kundenes kortbruk og handlemønster - det forteller både hvor mye penger vi bruker, og hva vi bruker pengene på. Og akkurat nå viser kortbruken at DNB-kundene valfarter til Sverige igjen, for å ta noen eksempler på dataene.

Samtidig har banken oversikt over hvor mye likviditet næringslivet har på konto, hvordan de store pengestrømmene endrer seg, og hvordan det ligger an med økonomien til flere millioner privatkunder - for eksempel ved at innskuddene har økt kraftig til nå i år.

DNB har 2,1 millioner privatkunder og 233.000 bedrifter på sin kundeliste, og dermed en helt unik innsikt i utviklingen blant arbeidsgivere og arbeidstakere.

Litt forenklet så baserer Statistisk sentralbyrå seg på å se i bakspeilet, mens DNB har tilgang til helt oppdaterte data og kan se fremover med et vesentlig større overblikk enn de mindre konkurrentene.

– Vi får en tøff vinter

På kort sikt er ikke signalene så positive: – Vi får en tøff vinter, er meldingen fra Kjersti Haugland.

Les mer: Endelig en gladmelding til låntakerne: Storbank tror på rentenedgang

DNBs spådom er at rentehevingene vil kjøle ned den overopphetede norske økonomien raskere enn antatt, og at prisveksten vil falle til neste år. Og ikke nok med det: Lønningene vil stige raskere enn prisveksten, slik at de aller fleste får mer å rutte med. På toppen kommer altså rentefall om cirka ett år fra nå.

– Vi tror lønnsoppgjøret vil sørge for at husholdningene igjen får en oppgang i reallønnen i 2023. Det vil være positivt for forbruket, som går fra fall til å vokse igjen halvveis inn i 2023, heter det i bankens Økonomiske utsikter.

DNB tror lønnningene totalt vil øke med 4,8 prosent til neste år.

Bildet er på ingen måte like lyst for resten av Europa og USA, der DNB spår en mild resesjon.

Først renteoppgang, så kommer de gode nyhetene

I det økonomiske utsynet er det renteekspertene Kyrre Aamdal og Oddmund Berg som vurderer hva Norges Bank vil gjøre, og de spår at sentralbanken kommer med 0,5 prosentpoeng oppgang i september, og to mindre skritt på 0,25 prosentpoeng hver før nyttår.

Dårlige nyheter: Det betyr at norske lånekunder må forberede seg på 1,0 prosent høyere renter og tre dårlige nyheter fra banken før jul. For folk med penger i banken, er det selvsagt motsatt - de får tre gode nyheter.

Men det blir en brutal hestekur som forsterkes av høye priser og svak etterspørsel etter norske produkter i utlandet. Og vanlige folks låneutgifter vil slå alle rekorder, hvis ikke Norges Bank vil slippe opp for å unngå bråstopp.

– Mot slutten av året venter vi at Norges Bank vil starte en forsiktig nedjustering av renten, og ende opp med en styringsrente på 2 prosent, skriver de.

Knallhard kamp i regjeringen

På onsdag og torsdag i neste uke er det de lange knivers natt i regjeringen. Da holdes den årlige budsjettkonferansen hvor statsrådene vil slåss for penger til sin sektor, mens finansminister Trygve Slagsvold Vedum må holde igjen. Samtidig flommer milliardene inn i statskassen i rekordtempo. Rent finansielt har ikke staten noen problemer med å finansiere både en styrking av økonomien til folk som sliter, massive skattekutt for næringslivet og lavere avgifter (slik Senterpartiet har lovet).

Les også

Smekkfull statskasse åpner for store skattelettelser for folk og bedrifter

Sannsynligvis er det beste vi kan håpe på at det ikke blir skatteskjerpelser, fordi dette også handler om politisk ideologi. Men strømstøtten reduserer prisveksten, og lavere avgifter vil også redusere prisveksten. Men når alt kommer til alt vil nok statsrådene kjempe hardere for penger til sine formål, enn for tilbakebetaling av kraftmilliarder til befolkningen og bedriftene.

Så vinteren kommer, men trøsten er at DNB tror at medisinen vil virke raskere enn tidligere antatt.

Det er endelig en god privatøkonomisk nyhet for folk flest.