Gå til sidens hovedinnhold

Endelig grunn til koronahåp om gladnyheter etter en tøff påske

Når AstraZeneca er god nok for Jens Stoltenberg, så er den trolig trygg nok for de fleste av oss.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om få dager starter den stille uken, og hvis befolkningen følger smittevernrådene blir det mindre mobilitet og smitte.

Likevel forbereder Folkehelseinstituttet oss på en kalddusj før påske for å forsikre seg om at befolkningen følger smittevernrådene. Det kan gå mot en tøff påske for mange som ikke har noe hytte å reise til, men som må være i en stengt by med mye smitte.

SISTE: Som ventet kom det nye nasjonale tiltak ettermiddagen 23. mars. Selv om smittetallene ser ut til å være på vei ned, så er det ikke nok for helseminister Bent Høie og hans fagfolk. Nasjonal skjenkestopp og maks to gjester på besøk i private hjem over hele landet, er blant de tøffe nye tiltakene.

Folkehelseinstituttets eksperter er forsiktige med å spekulere før de har håndfaste fakta, men tallene de offentliggjør gir grunn til en viss påskeoptimisme:

  • Det såkalte R-tallet har falt fra 1,4 til 1,3 på en uke.
  • Andelen positive tester er flatt eller svakt synkende
  • Godkjenning av AstraZeneca-vaksinen må være aktuelt

Samtidig ligger det et lite vaksinepåskeegg i det faktum at Norges tidligere statsminister, nåværende NATO-sjef Jens Stoltenberg skal vaksineres med AstraZeneca-vaksinen. Og det vil være svært overraskende om Norge i motsetning til nesten hele resten av verden vraker denne vaksinen.

Derfor må vi tåle nedstengning litt til

De som tror at covid-19 bare er en litt hissig influensa tar feil. Langtidsvirkningene er ikke til å spøke med, viser en studie Folkehelseinstituttet har tatt av 43 ulike internasjonale studier.

Det positive er at effekten ikke er så tydelig for pasienter som har fått covid-19, men som ikke har vært innlagt på sykehus. Også disse rapporterer om senvirkninger, men det er uvisst om de har større problemer enn resten av befolkningen etter nedstengning, økonomiske bekymringer og mangel på sosial kontakt.

For pasienter som har vært innlagt, er det verre. Mellom 20 og 40 prosent av tidligere pasienter oppgir plager som pustevansker, generell mangel på energi (fatigue) og trøbbel med smak- og luktesans.

Myndighetenes prioritet nummer en er derfor fornuftig nok å hindre at antall som blir alvorlig syke blir større enn kapasiteten på respiratorer og intensivsykehusplasser.

Stor usikkerhet og gamle smittetall

Nøkkeltallet i Norge er antall sykehusinnleggelser. Dette er hovedmåltallet for tiltakene, men det er også det viktigste parameteret for å beregne det såkalte R-tallet, eller reproduksjonstallet for smitte med koronaviruset.

Enkelte medier rapporterer det nærmest fra dag til dag, men det er det rene tøv. Folkehelseinstituttet tror at R-tallet var 1,4 i forrige uke, og 1,3 nå. Men det viktige ordet er tror, og de snakker egentlig om det midterste tallet i et intervall. Det Folkehelseinstituttet tror de vet var at R-tallet i forrige uke med 95 prosent sikkerhet lå et eller annet sted mellom 1,2 og 1,6. Forskjellen er enorm.

Når Folkehelseinstituttet nå blir sitert på 1,3, så betyr det egentlig et sted mellom 1,1 (hvor det er lite vekst i smitten) til 1,5 (hvor det er mye). I tillegg er det viktig å huske på at dette er basert på smitten slik den var. Normalt regner man med at det går 13 dager fra en person blir smittet av koronaviruset og til vedkommende blir innlagt på sykehus.

Hvis vi ser på antall innlagte på sykehus, så lå nivået på under 100 frem til utgangen av februar. På fjorten dager ble antallet mer enn fordoblet til 220 innlagte den 15. mars, og resten av måneden har det stort sett flatet ut. Hvis dette er en indikator på smittenivået i samfunnet, tyder veksten på at smittespredningen var størst et par uker tidligere - altså i slutten av februar og begynnelsen av mars.

Mulige lyspunkter over påske

R-tallet har stor feilmargin, og det bygger på en forutsetning - nemlig at hver smittede kan smitte i en befolkning som er 100 % mottakelige for smitte. Den forutsetningen blir heldigvis dårligere for hver dag som går.

Nå er 505.000 nordmenn vaksinert med første dose, og ytterligere over 100.000 har vært smittet av covid-19. Den immune delen av befolkningen gjør altså stadig større innhugg i potensialet for smitte.

Hvis du vil se detaljene, er denne artikkelen god: Hva er flokkimmunitet?

Logikken er ganske enkel: Hvor fort smitten sprer seg, avhenger av hvor smittsomt viruset er og hvor mange man er i kontakt med i den smittsomme perioden - fratrukket den andelen av befolkningen som er vaksinerte eller immune.

Vi trenger all vaksine vi kan få tak i

Folkehelseinstituttet har ikke oppdatert sine vaksinescenarier etter 12. mars, da AstraZeneca ble satt på pause.

Ironisk nok er Norge akkurat nå i tenkeboksen, mens vår tidligere statsminister og nåværende NATO-sjef Jens Stoltenberg uten å nøle tar AstraZeneca-vaksinen.

Skjemaet fra Folkehelseinstituttet viser at vi må bruke all vaksinen vi får tak i for å klare å vaksinere hele befolkningen frem til sommeren. Med 1,2 millioner doser utgjør AstraZeneca all nødvendig vaksinering for ti norske årskull - for eksempel alle mellom 50 og 60 år.

Jeg ville tatt AstraZeneca-vaksinen

Selv om nordmenn generelt er flinke til å vaksinere seg, så er det forståelig at folk blir bekymret nå fem tidligere friske og unge personer dør av blodpropp kort tid etter å ha tatt AstraZeneca-vaksinen. Og selv om ikke tilsvarende tall finnes blant de godt over 10 millioner mennesker som har tatt vaksinen, så er det holdepunkter for at det er en viss sammenheng.

Men det er også sammenheng mellom alvorlig covid-19-sykdom og blodpropp, og det store spørsmålet er om fordelen med å ta AstraZeneca sterkt overstiger potensielle ulemper.

Svært mange land har kommet til den konklusjonen, og det er vel grunn til å håpe at det også vil skje i Norge - eventuelt kombinert med kjente behandlingsformer for de mulige bivirkningene.

Ifølge Our World in Data nærmer vi oss nå 500 millioner vaksinerte på verdensbasis, mens antallet døde er over 2,7 millioner mennesker.

Konklusjon

Veksten i spredningen av covid-19 kan i beste fall være på vei ned før vi har fått full effekt av de harde korona-tiltakene.

Nå er vi på vei inn i en stille uke, der de aller fleste ikke skal på påskeferie eller på jobb. Mobiliteten vil synke fra et allerede lavt tall, og som beskrevet bestemte regjeringen seg som ventet for enda strengere nasjonale tiltak gjennom påsken.

Det blir en voldsom vekst i vaksinering over påske, og den blir enda større hvis AstraZeneca blir godkjent. Over tid vil det begrense spredningen ved å gjøre innhugg i virusets territorium til å spre seg.

PS! Ville du tatt AstraZeneca-vaksinen, eller vil du heller fortsette de strenge nedstengningstiltakene til over sommerferien? Skriv din avveining i et debattinnlegg!

Reklame

Best i test: Maskinene som gjør frityrmaten sunn