(Nordnorsk debatt)

Det er ikke noen tvil. Summen av meningsmålinger peker entydig i samme retning. Jonas Gahr Støre blir landets neste statsminister.

Den gode nyheten for Støre er i tillegg at meningsmålinger i en valgkamp rommer mye psykologi. De har en selvforsterkende effekt. Det vet Støre alt om selv.

Den siste måneden med valgkamp kan bli som ei av de lange femmilene i Holmenkollen der vinneren stakk fra feltet rett etter start. Erna Solberg er for langt bak til å kunne innhente det tapte.

På Finnsnes og Senja ble Støre torsdag tatt imot som en som om kort tid blir statsminister. Senjaværingene leverte bestillinger på alt de ønsker skal skje etter valget. Det er litt av en liste etter noen år der de ikke har følt seg verken sett eller hørt. På Senja er det veiene og tunnelene alle snakker om. Ingen som drar dit for første gang tror sine egne øyne. Er disse krøtterstiene virkelig Norge? Eller et annet kontinent?

Klikk her for å abonnere på Norsk debatt sitt nyhetsbrev

Veiene er et skammelig symbol på rystende forfall og det som har ført til en sterk understrøm av avmakt. Det handler om ulikhet og de geografiske forskjellene Ap sier de vil bekjempe, på en øy som eksporter verdier for 8-10 milliarder i året. Men som når det gjelder infrastruktur har blitt hengende langt etter der Oslo-området har fått suge seg fast i statskassa.

Det er utrolig hva ny selvtillit kan gjøre med folk. Det gjelder også Støre. All giftig strid i partiet er som blåst bort. Mange av de som dømte ham nord og ned for bare et halvt år siden, er forbløffende nok ikke i tvil om at han er rett man for Ap og landet.

Så fort kan det snu i politikken. Jonas selv har fått teften av seier. Han er full av energi tross et heseblesende program og alle regisserte stunt lokale partihelter legger opp til. På Senja var det våtdrakt og kajakk.

I Ap utløser meningsmålinger på 25 prosent ikke bare lettelse, men en slags eufori. Det er sannelig nye tider. Et sånt nivå var inntil nylig fremmed for ørnen blant partiene. Men man tar det man kan får - og Støre kan oppleve et stort paradoks.

Han kan bli både valgtaper og valgvinner på en og samme tid. Dagens nivå er svakere enn i 2017, og veldig mye svakere enn i 2013. Da var Jonas taperen. Nå kan kan bli vinneren. Slik er spillet satt opp nå. Og det er tross alt avstanden til Senterpartiet som er den vesentlige. Å holde Vedum 10 prosent bak seg legger statsminister-spørsmålet dødt.

Slik ser også velgerne på det. Støre har hatt sine svakheter som partileder, men han har aura, erfaring og trygghet til å lede en nasjon. Det gjelder ikke minst i nord med sin nærhet til stormakten Russland.

Les også: Det som skjedde i Oslo kan skje i resten av landet også

Mange er skuffet over at Støre ikke glir ned ved ethvert kafebord i alle de hastige og påtatte møtene med folk som lokale partifolk legger opp til. Men Støre er best når han får være den han er og ikke tvinges inn i en rolle. Støre har som alle andre et flegma han bærer med seg. Vennlig, men reservert og litt distansert, en politisk intellektuell som ikke vil slippe Norge helt inn på livet, verken på hytta på Sørlandet eller hjemme på Ris.

I Nord-Norge har Støre gått i kjelleren i det som ser ut som en grundig selvransakelse. De tunge nederlagene i nord har vært som en jarstein i lasten. Han sier selv at folk i nord har søkt etter svar på hvor det ble av Arbeiderpartiet etter 2013 da de forsvant som et verktøy i folks hverdag.

Ap har startet på en gjenreising, men hvor dypt stikker erkjennelsen? Hvor sterk er viljen til å ta i bruk radikale virkemidler for å balansere forholdet mellom by og land? Vil han flytte ut statlig virksomhet fra hovedstaden slik hans danske søsterparti gjør? Og nytter det å ta turen gjennom de utrangerte tunnelene på Senja og svare med at en skrikende samfunnsutfordring skal løses med de svevende tidsperspektivene i Nasjonal Transportplan? Den visa har senjaværingene hørt før.

Les flere kommentarer av Skjalg Fjellheim

Støre vil neppe være den som tar valgseieren på forskudd. Han har dyrekjøpte erfaringer fra 2017. Men mentalt vil blikket bli rettet fremover mot hva som skal skje etter valget. Det er hele spenningsmomentet nå. Hva slags konstellasjon får vi? En flertallsregjering med Sp og Ap virker ikke realistisk. Vil Ap og Sp kunne leve med hverandre i mindretall? Vil Sp motvillig akseptere å ta med SV hvis det sikrer flertall sammen med Ap?

Eller kan Aps gamle maktinstinkter ende med at de griper makten alene? Det er ikke sikkert en slik regjering får noe langt liv, men det er et alternativ.

Les flere meninger fra Norsk debatt

Høyre er i ferd med å tape valget med marginer knapt noe regjeringsparti har opplevd i nyere tid. Nå er spørsmålet hvor velgerne til Erna tar veien i sluttfasen. Det kan påvirke spenningen som ligger i styrkeforholdet mellom Sp og Ap. Vil de borgerlige velgerne stemme taktisk for å sikre en Støre-regjering som ikke går for til langt til venstre? Tyngdepunktet i innspurten ligger i aksen mellom Høyre, Ap og Senterpartiet.

For oss som lever av å skrive om politikk blir det mye moro av å leke med ulike scenarier. Uansett hvordan man legger kabalen ender den opp med ett sikkert utfall. Landets neste statsminister heter Jonas Gahr Støre.