Gå til sidens hovedinnhold

Er Andersen mobbet, eller er hun bare «vanskelig»?

Man skal være forsiktig med å konkludere i en pågående rettsak, slik Elin Ørjasæter gjør.

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

En skal være varsom når en kommenterer pågående arbeidsrettssaker. Det er for så vidt en ryddig affære å dekke løpende det som kommer frem i retten, men en ganske annen affære er det å komme med følelsesladde og åpenbart premature konklusjoner.

Svært tydelig blir dette i arbeidsrettssaken der NRK-sportens stjerne Line Andersen er hovedperson.

Blottlagt for åpen scene

Det må være svært krevende for Andersen å bli blottlagt for åpen scene og for full dekning av media: ikke bare saumfart som medarbeider, men mer eller mindre kledd naken som person.

Etter min ringe oppfatning er det i det minste sterkt av Andersen å utsette seg for slikt, og med det som utgangspunkt er det rimelig å tro at hun må ha en ganske sterk sak.

Men her skal jeg ikke gå i den fellen jeg selv advarte mot og på noen måte konkludere i en pågående sak, slik Elin Ørjasæter kom i skade for i Nettavisen.

Les Elin Ørjasæter sin kommentar her

Hun konkluderte med brask og bram at dersom Andersen nådde frem med søksmålet, så ville Fredrik Solvang sitte som programleder i «debatten» til han blir pensjonist. Nå tror jeg ikke at Solvang ønsker det, skjønt jeg ser ironien i Ørjasæters bilde.

Hvor man brukes best

Hva dreier så dette søksmålet seg om, dypest sett?

Fra en redaktørs synsvinkel vil nok svaret bli den såkalte styringsretten. Enhver redaktør vil mene at det er vedkommendes rett og for så vidt plikt å avgjøre hvordan medarbeiderne best skal brukes, enn si utnyttes. Dersom sjefen ønsker at en ansatt skal skifte arbeidsoppgaver, er det vedkommendes rett å avgjøre nettopp det.

Like klart er det at det må være en rimelighet i et slikt pålagt skifte, og dersom de nye arbeidsoppgavene ligger svært langt unna det som er medarbeiderens styrke og spesiale, vil en forflytning fort kunne oppfattes som ren mobbing.

Dersom en ansatt blir satt til å gjøre arbeid som ligger lagt unna det vedkommende i utgangspunktet er kvalifisert for og ansatt for å gjøre, vil det oppfatte som en urimelig degradering. Dette er åpenbart kjernen i Andersen-saken, om en skal bruke en slik tabloid klisjé.

Har styringsretten blitt misbrukt?

Hva som blir utfallet av Andersen-saken, skal ikke foregripes – i alle fall ikke av meg.

I retten beskrives en svært dyktig medarbeider som til tider har et såkalt vanskelig gemytt. Flere har beskrevet at de fant det problematisk å samarbeide med Andersen, mens andre nærmest har skrytt henne opp i skyene.

Les flere meninger fra Norsk debatt her

Her er det viktig å legge følelser til side og holde seg kaldt og rolig til realitetene. «Har styringsretten blitt misbrukt?» må være spørsmålet.

Det synes samtidig klart at denne saken kunne og burde vært unngått. Som en av Andersens arbeidsledere sier i retten: «Jeg trodde aldri det skulle gå så langt at vi endte opp her».

Nei, nettopp. Men det fant altså Line Andersen nødvendig. Så får vi bare avvente utfallet.

Kommentarer til denne saken