Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Visste du at baconet du spiser kom fra et dyr som led? Enten under sitt korte liv innendørs på harde spaltegulv uten tilgang til frisk luft eller sollys, under transporten på vei til slakteriet, eller når den kjempet for luft mens den ble ble kvalt i et gasskammer - like før halspulsåren ble skåret over?
Og du har kanskje fått med deg de nyeste bildene av helt vanlige, norske grisefjøs?
Les også: Grisete bønder er ikke bare grisens problem
Griser er sosiale og intelligente dyr. Faktisk så intelligente at de ser ut til å overgå hunden - som vi ser på som menneskets beste venn.
Allikevel har hunden krav på å luftes tre ganger per dag, mens griser nesten uten unntak lever hele sine seks måneder lange liv innendørs på spaltegulv - et fint ord for betonggulv med åpninger i som gjør at de slipper å ligge i sin egen avføring.
I 2017 og 2018 gjennomførte Mattilsynet hele 228 tilsyn hos griseprodusenter i Rogaland, etter mistanker om utbredte dyrevelferdsproblemer, og det ble avdekket brudd på dyrefelferdsloven hos 166 av gårdene.
Det tilsvarer nesten 73 prosent av alle undersøkte gårder. I 97 av sakene var bruddene så grove at Mattilsynet så seg tvungne til å fatte hastevedtak. Og dette var etterMattilsynet gikk ut offentlig med at de skulle gjennomføre uanmeldte tilsyn på alle grisegårder i Rogaland.
Les også: Sommerkotelett med bismak
Nå har vi atter igjen, med hjelp av NRK og organisasjonen Nettverk for dyrs frihet, sett at grisenes liv i veldig stor grad er tragiske liv med mye lidelse og smerter - tross griseindustriens stadige garantier.
Er man blant de som fortsatt hadde tillit til griseindustrien før dette, så burde den tilliten være drastisk svekket nå.
Skulle grisene allikevel være så heldige å leve flotte liv langt borte fra disse skrekkeksemplene, er neste steg transportbiler med så hard påkjenning at det ukentlig dør en gris som konsekvens av transporten.
Om én gris dør av disse påkjenningene, krever det ikke så mye fantasi å forestille seg at også andre griser lider på veien.
Om de allikevel skulle få en flott tur med frisk luft i busten, myke svinger og nedbremsinger, og en kul sjåfør som behandler grisene som fyrster, venter slakteriet - og hva enn du tror om griseslakt så er det på ingen måte en hyggelig opplevelse for grisene.
Metoden som er mest utbredt for bedøvelse av griser i Norge er nemlig å senke grisen ned i et gassbad - der CO2-gassen ligger og venter på dem.
I panikken som oppstår når en sviende og brennende gass blander seg med alle fuktige deler av kroppen, mens grisene kveles til de er bevisstløse, klatrer de på hverandre og skriker etter luft.
Selv Mattilsynet er sjenerøse nok til å beskrive gassingen slik i en tilsynsrapport: «Bedøvelsesprosessen i seg selv er svært smertefull og stressende ved bruk av karbondioksid». Dette er, og forblir, en plagsom avslutning.
Og med tanke på at dette er hva som anses i Norge som «beste alternativ», hva kan vi da gjøre?
Konklusjonen er klokkeklar: Grisen dør i torturliknende smerte. Fordi det er billigere. Når det beste vi kan tilby grisene er et mediokert liv innendørs, med transporter som ikke tilbyr verdige forhold, og en panisk avslutning på livet - er det ikke da på tide å revurdere våre prioriteringer?
Det er på tide med et mistillitsforslag til hele grisenæringen.