Etter mange uker kommer regjeringen med et utkast til en strømordning for bedriftene. Næringsminister Jan Christian Vestre har ikke anledning til å være fysisk tilstede - han er på reise til USA og deltar på Teams.

Rent symbolsk kan det tolkes på samme måte som at hele næringskomiteen er på tur til Argentina og Brasil samtidig som Stortinget skal behandle den alvorligste krisen for norsk næringsliv på lang tid. Det ekstraordinære møtet skjer 20. september og vil gå for halvtom sal i Stortingets sommerferie.

Men nå kommer vinteren, og næringslivet blir mer og mer desperate.

Kravet om en strømordning kom fra NHO allerede i januar, og i mars etterlyste næringslivet fortgang.

Det tok altså åtte måneder å levere, og pakken imponerer ingen.

- Vi har vært tydelige på at en ordning som kun inneholder lånegarantier og tiltak for energieffektivisering, alene ikke vil være nok, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid.

- Bedriftene har betalt milliarder i økte strømregninger til stat og kommune. Det vi ber om, er at noe av dette gis tilbake til de bedriftene som sliter mest med strømpriser som har steget med 400-500 prosent., legger NHO-sjefen til.

Hver eneste dag kommer det nyheter om solide bedrifter som nærmer seg stupet på grunn av den eksplosive prisøkningen på elektrisitet. Det er bakere, slaktere, hoteller, restauranter og treningssentre - for å nevne et lite fåtall av bransjene som rammes.

Les også:

Strømprisene tvinger hagesenter til å stenge: Dumper prisen på julevarene

Nå flokker nordmenn til treningssentrene for å dusje

Venter på strømstøtte: - Skal vi lage papirfly av strømregningen?

Lån penger til dyr strøm

Nå er Høyre nesten like stort som de rødgrønne partiene Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV til sammen.

Etter alt å dømme rømmer velgerne fra en tafatt regjering som ikke forstår hvor dramatisk situasjonen er:

• Private bedrifter som får strømregningen femdoblet trenger billigere strøm for ikke å legge ned.
• Det hjelper lite å få låne penger med garanti fra staten for å betale ekstrempris for strøm til staten.

På kort sikt kan man riktignok redde noen bedrifter fra umiddelbar likviditetskonkurs, men det hjelper så lite hvis de skal innstille seg på strømpriser på 4-5 kroner per kilowattime for den norske «markedsprisen» dikteres av etterspørselen etter en liten brøkdel av den norske strømmen som går til Europa.

Legger ned solcelleproduksjon

Galskapen i det som nå skjer illustreres best av nedbyggingen av REC Solar i Kristiansand. De høye strømkostnadene i Norge gjør at produsenten av solcelleanlegg legger ned produksjonen. Et av argumentene mot å gi bedriften støtte var at den er eid av en inder (!).

Andre argumenter mot strømstøtte har vært at den kan gå til bedrifter som går med overskudd (skrekk) og betaler utbytte (gru). Det er altså bedre å subsidiere underskuddsbedrifter.

Dette er en tankefeil som næringsministeren selv bør korrigere. Hans egen møbelfabrikk har fått mye offentlig støtte, samtidig som den går i pluss og betaler utbytte. Og det er jo bra. Offentlig støtte bør jo primært bidra til et lønnsomt næringsliv.

Tankefeilen er også i strid med normalen. I Nord-Norge er det lav arbeidsgiveravgift og nullmoms på strøm. Bør det fjernes for bedrifter som går med overskudd, deler ut utbytte eller har utlendinger på eiersiden?

Stortinget bør tvinge regjeringen i kne

Hvis en låneordning og ENØK er det eneste regjeringen kommer med, bør flertallet på Stortinget diktere frem en ordning som støtter levedyktige bedrifter gjennom den ekstreme krisen. Lønnsom er her definert som verdiskaping med normale norske strømpriser, ikke ekstrempriser som er konstruert av dårlig politisk styring.

Bare i første halvår betalte norske strømkunder 107 milliarder kroner mer for strømmen enn i fjor. Det er to og en halv gang mer enn staten betaler tilbake i strømkompensasjon.

For en skrivebordsøkonom er det riktig å selge strømmen til Europa for fem kroner per kilowattime, i stedet for å subsidiere norske bedrifter og forbrukere. Men det er både kortsiktig og farlig, og konsekvensen av en slik politikk på lengre sikt er industridød og at vi forblir en råvareeksportør som selger elektrisk strøm, olje- og gass og fisk til utlandet for foredling.

Folk flest - også kalt vanlige folk - er ikke i tvil: I en måling gjennomført av Sentio for Klassekampen svarte 79 prosent at de ønsker en makspris på strøm. Det er for øvrig fullt lovlig. Første paragraf i Pristiltaksloven sier at det kan fastsettes maksimalpriser «når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling».

Det er for øvrig også forbudt å kreve urimelige priser, og det er heller ikke lov å kreve vilkår som åpenbart er i strid med allmenne interesser, ifølge den samme loven.

Akkurat nå koster strømmen 4,10 kroner per kilowattime i Sør-Norge, mens produksjonsprisen er 12 øre. Superprofitten går til kommunalt og statlig eide kraftprodusenter.

Argumentene holder ikke vann

Det er tre kronargumenter mot strømstøtte til bedrifter og en maksimalpris på strøm - nemlig at det øker faren for renteøkning, koster mye for staten og hindrer en omstilling til mindre strømforbruk.

Argumentene har noe for seg, men ikke allverden:

• Dagens strømpriser etter strømstøtte drar allerede massivt inn kjøpekraft fra forbrukerne og demper inflasjonen.
• Staten og det offentlige tjener mange ganger mer på høye strømpriser enn de uansett betaler tilbake i kompensasjon.
• Strømprisene er så høye at både vanlige folk og næringsliv sparer strøm, men det tar tid å tilpasse seg.

Sagt på økonomspråk: Prisfølsomheten på strøm er lav, i hvert fall på kort sikt. Du halverer ikke strømforbruket selv om du fordobler strømprisen.

Misforstår SSBs friskmelding

Statistisk sentralbyrås Lasse Eika har regnet på strømpriskrisen for Finansdepartementet, og hans konklusjon er at bedrifter flest kan tåle et strømprissjokk på inntil to prosent av omsetningen.

Les mer: Moderate strømsjokk for de fleste i næringslivet

Nå har ikke Nettavisen store strømkostnader, men for en bedrift på vår størrelse og 150 millioner kroner i årlige inntekter, ville det betydd en ekstraregning på tre millioner kroner. Det er faktisk ganske mye for store deler av norsk næringsliv som balanserer på grensen av å være ulønnsomme.

I Sør-Norge er 1/20 av virksomheten i bedrifter som får et strømsjokk på over fire prosent av omsetningen.

Her kan du se hvilke bransjer som får det verste strømprissjokket, ifølge SSB.

Dessuten er det en mager trøst for alle som går konkurs, at flertallet kan tåle et strømprissjokk.

Nå snur flere økonomer

I mediene er det en pussig situasjon hvor den ene bedriftslederen etter den andre forteller om ekstreme strømregninger, mens den ene sosialøkonomen etter den andre råder regjeringen til å la dem gå konkurs.

Men det finnes unntak. Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SpareBank 1 SR-Bank mener det er på høy tid at regjeringen trår til med ekstraordinære tiltak for å støtte bedriftene: - Dette er som om renta skulle vært 60 prosent, sier han til Nettavisen.

– Nå er det krise, og markedet fungerer ikke når det er 20 ganger over normalpris.

Tidligere sjeføkonom i DNB, nå sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum plukker ned en annen myte: - Det er innvendinger mot strømstøtte til bedrifter. Høyere rente er neppe en av dem, skriver han i et innlegg i Dagens Næringsliv.

Poenget er at de skyhøye strømregningene fungerer som en skatteøkning, som drar inn kjøpekraft og styrker budsjettbalansen.

– Dette er hundreårsbølgen som truer livsverk og arbeidsplasser og legitimiteten til et kraftsystem som har tjent Norge godt i tiår, skriver han, og viser til at næringslivet (uten den kraftkrevende industrien) får en strømregning på 55 milliarder kroner i år - fire ganger mer enn i fjor.

Hva bør gjøres?

Både næringslivet og vanlige folk forventer en strømkompensasjon som monner, men for å få til det, må man legge bort krav om at kompensasjonen skal være rettferdig og treffsikker, og at den ikke skal gå til overskuddsbedrifter som betaler utbytte til utenlandske eiere.

Hensikten må være å kompensere alle bedrifter for hele eller deler av strømprissjokket som slett ikke skyldes markedet, men dårlig offentlig styring og Russlands gasskrig mot Europa etter invasjonen av Ukraina.

Den norske staten er den største krigsprofitøren med ekstra gassinntekter på 1.500 milliarder kroner, og det er ingen grunn til at norske bedrifter skal påta seg mer gjeld for å betale urimelig pris for strømmen. Derfor må det en kompensasjonsordning til, og ikke garantier for å kunne ta opp større gjeld.