Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
I en serie kommentarer setter Nettavisen søkelys på forholdene i Qatar under fotball-VM.
Det er vanskelig å være moralsk. For den enkelte av oss øker vanskelighetsgraden hvis det som skal boikottes er noe vi virkelig ønsker å se på eller delta i.
Lett å være kritisk til Qatar, vanskeligere med Kina
Slik sett er det enkelt for norske fotballspillere og ledere å være kritisk til et fotball-VM i Qatar som vi ikke har kvalifisert oss til å delta i. Og det er heller ikke så smertefullt for fotballfansen å holde seg unna TV-skjermen. I alle fall ikke før det begynner å dra seg til mellom de beste lagene.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Langt verre var det for norske idrettsutøvere å holde seg unna vinter-OL i Beijing. Skulle de gå glipp av tidenes medaljefangst, med 16 gull, 8 sølv og 13 bronse? Medaljer som de hadde trent på i årevis for å fortjene.
Og skulle vi TV-seere holde oss unna skjermen når våre fremste idrettshelter viste fram at Norge er verdens beste skinasjon? Den gang var det ingen diskusjon om å boikotte TV-sendingene.
Kina er en kjempe, Qatar en mygg
På samme måte for myndighetene: Det er lett å være kritisk til vesle Qatar. Selv om kronprins Haakon besøkte landet i 2019 for å hylle næringslivs-samarbeidet, er handelen mellom våre to land ganske liten. I 2021 var eksporten vår på 1,3 milliarder kroner og importen fra Qatar på 0,2 milliarder. Ikke så rart, når Qatar først og fremst selger naturgass – som vi har mer enn nok av selv.
Les også: Ytringsfriheten har inntatt gressmatta
Kina derimot er viktig. I 2021 kjøpte vi kinesiske varer for 113 milliarder kroner og solgte for 80 milliarder til kineserne. Kina er vår viktigste handelspartner etter EU og USA, og i fjor var Kina det enkeltlandet Norge importerte mest fra.
Moralismens jernlov
Fra slike enkle fakta kan man utlede moralismens jernlov: Dobbeltmoralen øker proporsjonalt med handelen.
For det var aldri snakk om at Norge skulle boikotte Beijing-OL på noen måte. Heller ikke den mer symbolske diplomatiske boikotten ville vi være med på. USA erklærte at de ikke ville være til stede med representanter for landets regjering i Beijing, og fikk støtte fra Australia, Japan, Storbritannia, Canada, Nederland og Danmark.
Det offisielle Norge hadde planlagt å være representert med utenriksminister Anniken Huitfeldt og kulturminister Anette Trettebergstuen. Den første fikk beleilig nok korona før avreise, den andre trakk seg for å slippe en mulig 21 dagers korona-karantene i Kina. Begge understreket at det kun var korona-situasjonen som var årsak til at de ikke dro.
To diktaturer
La oss se litt på menneskerettighetssituasjonen i de to landene:
Qatar er et diktatur, styrt av en allmektig kongefamilie.
Kina er et diktatur, styrt av et allmektig kommunistparti med en stadig mer maktfullkommen leder på toppen.
Derfor er VM i Qatar kontroversielt:
- Siden tildelingen i 2010, har det haglet med korrupsjons- og sportsvaskinganklager mot Fifa. Av 22 personer som var med på å stemme på at gulfstaten skulle få VM, er 16 enten blitt suspendert, siktet eller havnet i fengsel.
- Som følge av ekstremvarme, vil mesterskapet bli avholdt på vinteren – midt i sesongen for de aller fleste spillerne.
- Sju av åtte VM-arenaer har blitt bygget fra bunnen, og arbeidsforholdene til migrantarbeiderne i landet har vært et heftig diskutert tema i opptakten til VM. En rapport fra The Guardian i 2021 viste at 6500 arbeidere har dødd i Qatar siden tildelingen for 12 år siden. I tillegg har «Kafala-systemet», som gjør at arbeidstakere ikke kan bytte jobb eller flytte hjem uten godkjenning fra arbeidsgiver, fått massiv kritikk. Qatar har på sin side hevdet at kritikken rundt menneskerettigheter er urettferdig, og skal i tillegg ha avviklet Kafala-systemet i landet.
- VM-verten har slått fast at alle er velkomne til mesterskapet i november, til tross for at landet styres av Sharia-loven. I prinsippet betyr det at homofili kan straffes med opptil sju års fengsel. Ifølge Human Rights Watch er det dokumentert at flere LHBT-personer overvåkes og arresteres på grunn av deres aktivitet på nettet.
Kilder: Amnesty, Human Rights Watch, Sky News.
Verken i Kina eller Qatar er det ytringsfrihet. Likevel har utenlandske journalister klart å avdekke svært kritikkverdige forhold i Qatar. Det har vært tusenvis av dødsfall blant migrantarbeiderne som har bygget VM-arenaene. De har levd under svært kummerlige forhold og fått dårlige lønninger.
Les også: Kvinnene i Qatar må be om tillatelse for alt
Slavearbeidere fra Xinjiang
Hvem som bygget anleggene til vinter-OL i Beijing vet vi lite om. Kina er atskillig flinkere til å holde kritiske journalister unna alle steder regimet kan bli utsatt for kritikk.
For eksempel i Xinjiang-regionen hvor over én million mennesker fra uigur-befolkningen er satt i tvangsarbeidsleire. Mange av disse slavearbeiderne brukes også for å produsere eksportartikler i bedrifter utenfor regionen. I Norge er det avslørt at både solcellepanel og munnbind fra Kina har vært laget av slavearbeidere fra Xinjiang.
Les også: Saken er nemlig den: Kina går ikke lenger så bra
Generelt er menneskerettighetsbruddene i Kina mye mer alvorlige enn i Qatar. Rett og slett fordi landet er så mye større, slik at uretten omfattes av mange flere mennesker. Og fordi sikkerhetspolitiet i Kina har enda bedre kontroll på alle demonstranter og politiske opposisjonelle enn man har i Qatar.
Fotball og musikk vasker vekk brutaliteten
Hvis man er opptatt av menneskerettigheter er det mye skuffende som skjer i både idrettsverdenen og andre verdener:
Jeg var skuffet da jeg hørte at Erling Braut Haaland fikk ny jobb som sportsvasker i Manchester City. Et fotballag hvor majoriteten er eid av sjeikene i ørkendiktaturet De forente arabiske emirater (UAE). Et regime som beskrives som voldelig og brutalt, og med enda verre vilkår for menneskerettighetene enn i Qatar.
Les flere kommentarer fra Anders Magnus
Jeg var også skuffet da jeg så Aurora reklamere for det kinesiske luksus-bilmerket Voyah. Fordi det også bidrar til å renvaske statseide bedrifter i diktaturet Kina, som er et av verdens verste land når det gjelder menneskerettigheter.
Vanskelig å holde sin sti ren
Jeg sier skuffet, ikke indignert. Og jeg vil på ingen måte oppfordre noen til å boikotte verken Aurora eller Haaland. For det er ikke så lett å holde sin moralske sti ren i slike spørsmål.
Selv skulle jeg ønske at jeg slapp å kjøpe varer som er laget i et diktatur hvor slavearbeid er utbredt. Men det er ikke alltid lett å finne opprinnelseslandet, og det er heller ikke alltid lett å finne alternativer.
Det er veldig bra at det settes så stort fokus på mangelen på menneskerettigheter i Qatar i forbindelse med fotball-VM. For at slike kampanjer skal ha noen effekt er det ikke nok at vi vender ryggen til TV-skjermen. Vi må påvirke våre organisasjoner og myndigheter, som igjen må søke samarbeid med internasjonale organisasjoner og andre land. Slik det til en viss grad har skjedd i forkant av dette fotball-VM.
Så skulle jeg ønske at det hadde vært et like stort engasjement for menneskerettigheter i forkant av vinter-OL i Beijing. Og at norske myndigheter innfører forbud mot varer som er produsert ved hjelp av slavearbeidere. Selv om handelen vår med Kina er veldig mye større enn handelen med Qatar.